Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sainte- Beuve.
405
cialismen —, snart av ivrige katolikker. Snart var han tilhenger av
kongedømmet, snart var han bonapartist, og i kejserdømmets siste
dager blev han ledende i den antiklerikale opposisjon.
Gjennem alle disse omskiftelser har Sainte-Beuve vunnet en
våken evne til å leve sig inn i all menneskelig tankevirksomhet, å
iaktta alle sjelelige fenomer, og navnlig til å forstå og å utrede de
forskjelligste menneskers tankegang, og fremfor alt en aldri
sviktende interesse for alt menneskelig. Det blev en grunnegenskap som
hans litteraturkritikk bygget på.
I eldre tid hadde kritikken dømt litteraturverker efter de og de
kategorier. Det var et epos, et drama, straks tok man lovene for
epos og for drama frem og prøvet det efter dem, og de gjaldt i
oldtidens Hellas akkurat som i samtidens Frankrike, der var ingen
forskjell. Men det var dog begynt å gå op for tidens bevissthet, at et
litteraturverk var en historisk foreteelse like så vel som de historiske
begivenheter. Chateaubriands og Madame de Staëls kritikk hadde
hatt stor betydning. De hadde vist hvorledes de forskjellige
tidsaldre, de forskjellige kulturer og folkesett hadde preget sin litteratur.
I Frankrike hadde Villemain hevdet en overensstemmelse mellem de
historiske bevegelser og litteraturbevegelsene, men bare hevdet det
i vid almindelighet og i store trekk. Nu kom Sainte-Beuve med
sin interesse for det menneskelige; det som han vilde, var i
litteraturverket å studere mennesket. Han stillet sig til opgave å „trenge
inn i forfatteren, bli hjemme i ham, forestille sig ham fra de
forskjellige synspunkter, få ham til å leve, røre sig, tale, slik som han har
måttet gjøre det, lære å kjenne ham i hans hjem og hans levevis i
hjemmet, knytte ham på alle sider til hans jord og hans daglige
sedvaner, for derav er store menn ikke mindre avhengige enn andre."
Slik får man billedet frem. „Hvert trekk kommer frem i sin tur
og tar sin plass i dette fysiognomi. I den svevende, abstrakte
almindelige type kommer der, tar der skikkelse en individuell
virkelighet — man har funnet mannen."
Det er Sainte-Beuves kunst, han lar ikke bare leseren se
billedet av den mann han skildrer, han lar leseren få se hvordan
billedet kommer frem under skildrerens hånd, det dukker frem fra
tåken, et trekk viser sig, så et nytt og et tredje, som supplerer eller
beriktiger forestillingen, de rykker frem fra mørke til halvmørke,
trer frem i fullt lys og går tilbake i halvlys og trer så frem i full
glans og inntar sin naturlige holdning, — det blir litt efter litt levende,
og selve måten hvorpå de trer frem, gir en spenning som gjør det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
