Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Litteraturkritikk blir menneskestudium.
407
han viser deres forskjellige naturer, arten i deres tenkemåte, den
forskjellige opfatningsom hver av dem danner sig av de formler og
bekjennelser, som de enes om og de forskjellige motiver som drar dem til
disse felles læresetninger. Men man glemmer selve læresetningene og
teologiens utvikling. Det er ikke jansenismen man får inntrykk av. Men
man møter et galleri av jansenister, forskjellige egenartede skikkelser,
særpregede ånder. Med uforlignelig mesterskap har Sainte-Beuves
skarpsindige analyse og evne til å føle personligheten ut av verket,
forstått under den temmelig ensartede teologiske overflate å finne
frem de forskjellige naturer og det menneskelig bevegede sjeleliv.
Det er først og fremst et genialt stykke menneskeskildring.
Sainte-Beuve skapte litteraturkritikken om til menneskeskildringer. Også
romanen blev til menneskeskildring hos de to store romanforfattere som
nu i romantikkens tid steg frem i George Sand og Balzac.
Da Victor Hugo blev optatt i det franske akademi, roste formannen
som hilste ham velkommen, hans roman „Nötre Dame de Paris“, fant
skildringen av tiden og begivenhetene glimrende, men han tilføiet:
„Hvor er her mennesket?" Og man må innrømme at han tildels
har rett. Den annen store prosaist Mérimée søkte menneskene slik
som de var i svunne tider og hos andre folk.
Helt anderledes er den roman som nu begynner med George
Sand og Balzac. De er meget forskjellige, men det har de tilfelles
at de skildrer sin egen tids mennesker og hverdagsbegivenheter slik
at man hos disse mennesker og i disse hendelser føler den store
sjelekamp som de kan rumme og føler skjebnens velde gjøre sig
gjeldende innenfor hverdagslivets krets. Forskjellen mellem disse to
er at George Sand forskjønner sine mennesker, Balzac forstørrer
dem. George Sand forstod de svake, led med dem og følte dog
alltid de sterke karakterers ro. Balzac forstod livets kamp, så
liden-skapenes demoniske makt og fordervelige virkninger og følte sig selv
besatt derav, jo dypere han studerte dem.
George Sand (1804—1876) het med sitt døpenavn Aurore
Dupin. Hennes far var en adelig officer, hennes mor en pike av
folket. Faren døde tidlig, moren måtte da overlate henne til
farmoren, som var en gammel aristokratisk dame. På hennes gods
Nohant i Berri blev den unge Aurore opdratt og fikk tumle sig i
full frihet. Siden var hun i en klosterpensjon den ledende for sine
veninder. Hun var den første i leken, men hun blev siden religiøst
grepet ved sin konfirmasjon og forlot ugjerne klosteret. Hjemme
på Nohant syknet den gamle fru Dupin hen. Ved hennes død stod
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
