Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
414
Den franske romantisme.
forvrengning. Han mjauer, han bjeffer, han knegger så hele byen
piper og hyler av ham og vil storme hotellet. Så optrer han atter
som den trette gentleman der meget pent synger en arie, trett og
uten særlig uttrykk. Og slik får han folkehopen til å forsvinne. Alt
synes her å virre sig inn i hverandre. Og med det stemmer den
brokete belysning, det gjøglende måneskinn, det mørke sorte tårn.
Og da den nye dag gryr, løses trylleriet. — Da forstår vi hvad
forvirringen har været. Da føler vi hos den unge mann smerten over
å ha været vidne til hint kyss som veksles mellem hans elskede og
Teverino, og hos henne skammen og angeren over hennes lettsindighet.
Men så våkner imellem de to trangen til sannhet, tilståelse og tilgivelse,
trangen til å beskytte, den dype ømhet og den store tillit mellem dem.
Alt sammen er blitt nytt, ærlig og inderlig mellem dem nu da dagen
skinner klar og ren over Alpenes bergtopper og de grønne daler.
Navnlig kom George Sands naturfølelse til orde i hennes kjære
Berri, hvor fortellingene stiger frem fra selve landskapet. George
Sand viser at hun er fortrolig med landlivet fra barn av; hun har
levd nær op til det som hun skriver om. Det er ekte franske
bønder, George Sands Berrifolk, og hun kjenner dem ut og inn;
hun har måskje av og til forskjønnet dem — det gjør hun gjerne
med alle sine mennesker — ; men de er tatt ut fra virkeligheten;
der er over dem en duft av den jord de stammer fra.
George Sand forstår dem i smått og stort. Hun er med
bonden i hans slit og slep for sig og sine, i hans omsorg og flid for å
få samlet penger, i hans nøisomhet og sparsomhet for å bevare dem
— hun forstår så godt dette ekte franske bondetrekk. Hun er med
i de mange tanker når der biir for trangt i huset, så man må sende
en av barna ut for å tjene. Hun vet det er et strevsomt arbeide
å pløie de store marker, men hun kjenner også den stolte
bonde-glede ved det når oksene som trekker plogen er gode, sterke dyr,
som gjør god gagn i arbeidet. Hun vet at det er ensomt for gjeteren
med hjorden på de store heder; det kan være drøit å ferdes sådan
ene i hårdt vær. Og da kommer overtroen frem med sine feer og
dverger. Den er ofte til stede hos George Sands bønder, og den gir
f. eks. heltinnen i „Jeanne" noget mystisk fortryllende. Men man
finner så mange råd for uråd når man således skal klare sig alene.
Og har man gjort sitt arbeide i uken, kan man om søndagen efter
messen danse på landsbyens eng. Der møtes gutter og piker i
søn-dagspuss, der morer man sig, er forelsket, gantes og tretter — det
er det franske natyrells tilbøielighet til munterhet og drilleri som her
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
