Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
420
Den franske romantisme.
kjemper har sin rekke av forbindelser; der må forhandles og
intrigeres. Midlet og målet er stadig det samme: penger. Balzac har i
sine romaner satt pengene inn som den makt de er i verden. Penger
er den sikre eksistens som enhver streber efter, pengene er makt
for den ærgjerrige, nydelse for den fornøielsessyke, vellevnet for den
overdådige, penger betyr hver lidenskaps tilfredsstillelse. Derfor er
der uendelige forhandlinger, traktater, forhåndsdeling av byttet når
det gjelder en arv, „Rosekriger" når det gjelder et rikt parti. Penger
er krigsomkostningene i livets kamp; lidenskapenes makt kan måles
ved den ruin de volder i formue og inntekt. Innskrenkninger i
pengetilgang kan sees på forfall i levesett, i hjemmets utstyr, blir
bekymring i miner, søvnløse netter, evig utpantningsredsel, sky for
kreditorer, angst for fremmedes blikk, uvilkårlig usikkerhet i
op-treden, siden man så vanskelig kan oprettholde sin stilling. — Og
sådan er det med alle maktmidler. Hvilket kryssende vev av
innflytelser er der ikke i bevegelse når det gjelder besettelsen av en
post1
Men Balzac har tillike sett hvor dette felles arter sig forskjellig
hos de forskjellige. En børsmatador som Nucingen tjener sine
penger på en annen måte og betrakter dem på en annen måte enn far
Grandet, pengepugeren i provinsen, og atter anderledes betrakter
ågerkarlen Gobseck dem. Men Balzac vet tillike at som der i
naturvidenskapen gjøres forskjell på arter, så har det nye samfund sine
forskjellige typer av mennesker. Presten, journalisten, officeren,
handelsmannen, litteraten tenker på forskjellig måte, har hver sin
smak og hver sin idékrets.
Enhver begivenhet setter da en mengde forhold og personer i
bevegelse, og Balzacs roman vil nettop tegne billedet av
begivenhetens innviklede vei gjennem alle disse forhold. Han var stolt av
dette sitt studium. Han kalte sig ved det selvvalgte navn „doktor
i samfundsvidenskap" (docteur es Sciences sociales). Han kjenner
alle begivenhetenes løftestenger, han overskuer handlingenes
mangfoldighet, han føler dette rent videnskapelig. Alle samfundsforhold
beveger sig for ham efter bestemte regler, og han har grundig
undersøkt alle fakta. Han kan skrive brev på brev for å få beskjed om
navn på en gate i en provinsby. Han går på kirkegården og leser
gravskriftene og søker sig navn på sine personer. Er det da å undres på
at hans verk biir for ham ennu mere virkelig enn den virkelighet
som omgir ham? Mange er de historier som viser hvordan han
levet og åndet i denne sin fantasivirkelighet. Og denne fantasi-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
