Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Balzac og naturalismen.
425
sig selv og alt hvad det kan rive med sig. Således biir der en stor
tragedie på de mest hverdagslige steder, på et kontor, i et
butikk-værelse, i et studenterpensjonat. Som Balzacs blikk gjør menneskene
til lidenskapsuhyrer, biir også den kamp de kjemper, veldig. Han
ser forbindelsen i all ting, verden henger sammen, overalt er krefter
i bevegelse; selv om de mest ordinære ting står der hele
verdenskamper. Hans blikk ser masser som trykker på og som stritter imot.
En hel verden er med i den begivenhet som han lar oss være vidne
til. Således forstørres all ting for hans blikk, både karakterer og
forhold.
Balzac kan sammenlignes med Shakespeares samtidige Ben
Jonson. Ben Jonson søker å skape en virkelighetsdiktning ut av
dramaet, og Balzac har skapt den i sin roman. Hos begge rekker
lærdommen hånden til fantasien. Ganske visst er her Balzac mere en
videnskapelig dilettant som gjør sig til av å ha opfunnet nye lover i
videnskapen om livet, og Ben Jonson er mere en gammeldags
polyhistor som praler med sine mangfoldige kunnskaper, og dog kan
Taines berømte billede om krigselefanten som bærer tårn og
bevæbnede menn og skytevåben på sin rygg, og dog løper fortere enn den
raskeste hest, brukes om Balzac såvel som om Ben Jonson. Ben
Jonsons forfatterskap blev et forsøk som ikke førte frem. Balzac
derimot har omskapt romanen til virkelighetsskildring og
samfundsskildring, og dermed bestemt den retning som romanen tok i det
19de århundre og den fremtredende plass den derved har vunnet i
litteraturen. Han innså at de forskjellige livsstillinger skaper
bestemte mennesketyper, som naturvidenskapen har innsett at bestemte
eksistensforhold frembringer forskjellige dyrearter. Han så at
kampen i livet — og det var den han vilde skildre — bestandig er
kampen for tilværelsen eller kampen for en plass i solen. Han møtes
her med tendenser som har gjort sig gjeldende i det 19de århundres
livsbetraktning. Hele tilværelsen, både mennesker og forhold, biir
således overalt fullt av naturkrefter, av lidenskap, av vilje, av makt.
Denne betraktning av verden, denne form av fantasien, har fra Balzac
gått i arv til den franske naturalisme.
Men der er ennu et skritt i betraktningen av forholdet mellem
menneskene og tingene som Balzac ikke tok. Han skildrer nok
preget av stand og livsstilling i hver persons optreden, talemåte og
tankegang. Men han drog ikke konsekvensen helt ut; det var
forbeholdt det næste slektledd. Her biir tingene, forholdene,
livsstillingene det bestemmende. Det er fra sitt arbeide, i gruber, på
kon
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
