Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det unge Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
18
Det unge Tyskland.
„Åndens ridder".
Gutzkow i karikatur av H. König (1856—1899).
han må sverge til det
som oprører hans indre.
Den frihet Gutzkow
kjempet for, steg i 1848
seierrik frem rundt om
i Tyskland, men gieden
varte kort, reaksjonen
kom i 1850; mange blev
motløse, mange falt fra.
Gutzkow søkte trøst
i forfatterskapet.. Han
skrev i 1850-årene to
veldige romaner, hver
på ni bind: „Åndens
riddere’1 og
„Trollmannen i Rom“. Det var
to romanverdener, hvor
dikteren tok alle
samfundslag for sig. I
„Trollmannen i Rom“
skildrer han alle
avskygninger av katolisismen,
både edle og milde, fanatikerne og intrigantene. I „Åndens riddere"
er det det moderne samfund, hvis forskjellige lag han avbilder. En
uendelighet av tråder løper ved siden av hverandre. —
Karakteristisk nok kalte Gutzkow sin bok for en „Roman des Nebeneinander"
mens den almindelige roman var en „Roman des Nacheinander". —
Han fører leseren inn over alt og skildrer alt i stor bredde. Romanen
foregår i fyrstens slott, i den idylliske prestegård, i skogmannens
hytte og samtidig i byen med dens fine salonger, i
maskinverkstedene og proletariatets boliger, i demimondens danselokaler, på
politistasjonen og i fengsler, og Gutzkow behandler alle mulige teologiske,
sociale problemer, ja, endog spesielle videnskaper som
landbruks-kjemi. Det var Gutzkows stolthet at han hadde skrevet slike verker;
Richard Meyer forteller i sin Tysklands litteraturhistorie i det 19de
århundre at da han en aften gikk forbi Goethes og Schillers
monument i Weimar, knyttet han hendene og sa: „Romaner i ni bind har
de dog ikke skrevet". Gutzkows roman blev i den følgende tid tatt
i arv av Spielhagen.
Den unge skoles gjæring var naturligvis først og fremst politisk;
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
