- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
51

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Barnlighet og ungdomsgiede.

51

i kirken. Det er barnekvidder om en forelskelse som ikke vet av
sig selv, allting kommer naivt, kommer flyvende og er oplevet pà
mange små uskyldige måter.

Ved siden herav taler Franzéns dikt om ungdommens gieder,
elskov og vinens gylne rus. De unge kjærlighetsdikt er blyge,
smilende, hastig fanger de det lyse øieblikk. Han er henført av et
håndtrykk, et smil, et streif av
hennes lokker. Franzén var
stadig forelsket, hans
forskjellige flammer blev alle til den
samme tilbedte
ungpikeskik-kelse, hans Selma. „Ingen har
jag sett så blicka — och så
rodna och så le.“

Hans drikkesanger er
båret av den samme lette
stemningsrus. Tøm glasset, roper
han til ynglingen. Gjerne ser
din pike glasset i din hånd,
ser ditt kinn i purpurbrand og
ditt øie tindre, „ge din känsla,
ditt behag — lifligt sig förfina
och i hvarje anletsdrag —
sjä-len genomskina". Mellem så
mange platte drikkeviser er her
endelig engang rusens poesi,
sier V. Vedel. Det er det
sa

lige, lyse, eteriserende øieblikks rus. Alt biir en hymne til
øieblik-ket. „Sörj ej den gryande — dagen förut! Njut av den flyande
— hvarje minut! — Rosornas doft — drufvornas ånga — skynda
att fånga! — Yngling, de vissna: du själf är ett stoft." — Selve stilen
i disse dikt, gjennemsiktig og eterisk, passer til diktenes lyse
henførelse og luftige innhold.

Hans diktning steg til høiere toner, gjenklang fra Miltons og
Grays poesi. I „Menniskans Anlete“ skildrer han den nye verdens
fagerhet på skapelsens siste dag. Men den høieste skjønnhet fattedes.
Da løftet mennesket sitt ansikt og slo øinene op. For det bøier alt
sig, dyr som engler, Skaperen trykket sitt innsegl på sitt verk og
smilet. Det er en skjønnhet av ånd, som er over materiens. Se
vismannens klare panne, hans syner „ger sekler dag". Og heltens

Franz Mikael Franzén.

Efter tegning 1823 av L. H. Roos (1787—1827).

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0059.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free