- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
52

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

52

Nordisk romantikk.

ildblikk skaper lov for verdener. Men dets skjønnhet viser sig også
i Seimas lyse morgenblikk og hennes øine fulle av
barmhjertighetens tårer.

Ennu høiere svang han sig i „Det nya Edenu. Kellgren trodde
Franzén var blitt gal, da han leste det. Det er en salighetsfantasi,
hvor alle omriss bevrer og flyter i et skimmer av skjønne ord og
henførende klang. Det er enestående i Franzéns diktning, denne
tone skulde under romantikkens blomstringstid optas av Atterbom.

Ennu betydeligere er Franzéns prisdikt om Creutz. Det fikk
akademiets pris, men akademiets bedømmelse, som var formet av
Leopold, hadde meget å utsette på det. Og det var alt annet enn
akademisk i sitt preg. Det begynner med å skildre den nordiske
skald som slår på klippen. Professor Blanck har påvist at det er
Grays Siste Barde som her har været forbilledet. Hans kvad er
som den hvasse nordenvind og falne kjempers blod stenker hans
harpe. Så blev denne sang bare et skrik. Og det forstummet, det
blev tyst i Norden. Da så diktningen atter begynte, savnet Nordens
poesi solen som lyste over Mantua og Lesbos. Plutselig kommer så
den tanke: Om Gøten i det høie Nord brøt sin egen bane, sang om
stjernehvelvet over fjellene, om gjenferds skrik i nordlysnatten?
Men nei! Under Kypros milde vind, i gratiers og amoriners følge
fødtes skjønnheten — og fødes ikke igjen. Så blir kunsten
herhjemme bare en flyktig leilighets kunstlede pynt. Dog se: med ett
er det som Afrodites duer kysses på en mosgrodd gran og nymfene
danser på heien. Selsomt skjønn står Norden i sin eviggrønne
stjernestrødde krans. „Endast kärlek doftar linden, — blickar månen,
susar aftonvinden — och hvar stjärna tycktes se — blott på skalder
och på älskande." Og han ropar til Creutz: Edle yngling, hvem
rakte dig geniets prisme, som fikk den overjordiske trylleglans til å
lyse i det billed, hvor all naturens skjønnhet strømmet sammen. Er
dette Gøters stive heltesprog? Lette svever karitene i sin
gjennem-siktige drakt, som bølger for hvert vindpust.

Dette er mere enn en dikterisk karakteristikk av Creutz’
idyll-poesi. Det er selve den åndsmotsetning som Nordens romantikk
skulde streve for å formæle. Nordisk ånd møtes i den med gresk ånd.
Oehlenschläger som ikke kunde lese gresk, „kunde skrive gresk".
Hans Baldur hin gode blev et nordisk verdensdikt i gresk form,
den ypperste ydelse av dikterisk sprogkunst som den tids poesi har
frembragt. Tegners Fridthjof er en nordisk helt, men i en hellensk
forklaring, og hans-saga har fått et fordypet perspektiv ved lyset fra

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0060.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free