Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Grundtvig.
61
mosjonen i Lund satte dikterkransen på hans hode og hyldet i
herlige vers „den nordiska sångarekungen". Kritikken har sett med
forskjellige øine på Oehlenschlägers diktning. Brandes’ naturalisme var
ham ikke huld, vår tids kritikere erkjenner at han har været den
største dikterbegavelse som Danmark har hatt. Men de billeder han
gav av det gamle Norden, forekommer oss nu ikke som gyldige
fremstillinger av sagatidens mennesker. Med Ibsens og Bjørnsons
sagadramaer, med Bjørnsons „Bergljot" og „Arnljot Gelline" synes
vi både i ånd og tone og stil å være kommet et langt skritt
nærmere til vår sagaold. Den samme følelse hadde i Oehlenschlägers
samtid Grundtvig, for ham var Oehlenschlägers diktning hverken
nordisk nok eller kristelig nok.
Hos Grundtvig var både nordisk oldtid og kristendom religion.
Den historiske sammenheng i hans folk fra hedenold av og
verdenssammenhengen med alle kristne tilbake til urkristendommens tid blev
for ham det dyreste, og han kjempet hele sitt liv for å gjøre dette
til levende makter i sitt folk.
Nicolai Fredrik Severin Grundtvig (1783—1872) hadde
levet sin barndom i sin fars prestegård og faren var av de
gammel-troende prester. Tidens rasjonalisme hadde nok virket på ham i
hans siste skoleår og første studenterår. Men denne påvirkning satt
løst og han skulde ryste den av sig. Han var en fetter av Steffens,
og Steffens’ forelesninger gjorde inntrykk på ham; han følte at her
lød en ny røst. Men det avgjørende kom først nogen år efter
under en indre krise. Grundtvig utvikler sig gjennem voldsomme
kriser, som når like over i sinnssykdom. Men det er som hans
veldige indre kraft løfter ham op over dem. Slik var det at han fikk
et dypere syn både for kristendom og for nordisk oldtid. Og han
forkynte den barsk. Barsk er Grundtvig i sin kamp, hans dommer
er hårde, samtidig med at han eier en varm hjertelighet, som er det
vakreste hos ham. — Grundtvig utgav 1808 sitt skrift „Nordens
Mythologie“. Her ser han ikke på de enkelte myter, men på
sammenhengen og ånden i det hele. Han bygger på Voluspå, og hans
mytologi biir derfor en verdensdiktning. Mytene er ikke født ved
inntrykk av naturens fenomener, men utsprunget ved beskuelse av
menneskelivet og tiden. Over dette hadde en stor dikter grublet
og han hadde fremsatt sine dype tanker, som folket hadde lyttet til
og følt som sin egen tro. Grundtvigs opfatning stod direkte i
motsetning til den foregående tids opfatning, som vilde gjøre historie ut
av mytene. Odin var for dem konge over et folk, der var minst
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
