Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
62
Nordisk romantikk.
tre Odiner, den første hadde grunnlagt et Åsgård i Russland og den
siste ført Åsgårdsfolket til Sverige år 40 før Kristus. Med den bok
„manet Grundtvig ånd og følelse inn i alle mytologiske studier".
På tilsvarende måte behandler Grundtvig verdenshistorien. Hans
„Verdenskrønike“ utkom 1812. Her var menneskeutviklingen sett i
sammenheng og Grundtvigs syn for denne sammenheng bygget på
folkenes religiøse betydning. I historiens midtpunkt stod Kristus.
Jødene var „det viktigste og merkeligste folk i verden". For dem
var himmelens og jordens skaper den levende Gud og han var deres
herre og beskjermer. Deres bestemmelse var å bli kristendommens
vugge og utgangspunkt. Oldtidens annet hovedfolk var grekerne.
Det som utmerket dem var den levende følelse av at menneskene
var i slekt med guddommen. Derfor idealiserte de og forskjønnet
sig selv til gudeskikkelser. Romerne hatet Grundtvig. Rom blev
en makeløs planteskole for ugudelighet, trelldom og
menneskeforakt. Først hos de nordiske folk kom kristendommen til å
utfolde sitt hele innhold. Allerede i Nordens gamle dikt er det så at
heltene strider for evigheten. De nyter ikke det nærværende
øieblikk, de har blikket rettet på det forbigangne og på det kommende.
Så får de sin dype følelse for menneskelivets alvor. Før
kristendommen er dette kristendommens hovedlære. Og så kommer den
gjennem angelsakserne. Hele middelalderen biir historien om
sammenstøtet mellem de nordiske og de latinske folk. Og tilbakegangen
begynner, da latinen avløser morsmålet som kirkesprog. Så kommer
trelldom og tyranni. Selv i reformasjonens kirke er friheten stekket
og det folkelige gått tapt, så der er meget tilbake å vinne. Men det
skal vinnes ved folkelighet, frihet og historisk oplysning. Dette
program blev Grundtvig tro, det førte ham til grunnleggelsen av de
nordiske folkehøiskoler, hvor „det levende ord" er den bærende
makt og hvor grunnlaget er kjennskapet til og samlivet med ens
eget fedrelands historie og kristendommens store
verdenssammenheng. Denne sammenheng er noget man oplever og som løfter og
utvider ens åndelige jeg; derfor er denne kristendom og denne
folkelighet på en gang høistemt og barnlig trohjertig.
Begge disse retninger mot kristendom og mot det gamle
nordiske satte hos Grundtvig frukt i diktninger. Hans billeder fra det
gamle Norden er ikke båret av den blide idealisme og utført med
kunstnerisk finhet som hos Oehlenschläger. Men den er ofte mere
gammelnordisk i sin kraft og villskap. I hans personlige lyrikk
brenner ofte en dyp bekjennelses glød. Grundtvig forstod ikke be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
