Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Geijers ungdom.
123
bare skog og fjell. Hans foreldrehjem var et gammeldags
patriarkalsk, men livlig hus. Gjestfrihet og selskapelighet trivdes, kom
ungdom sammen blev det musikk og dans. Erik Gustaf måtte lære
sig å spille fra han var seks år gammel, og om vinterkveldene
danset barna med huslæreren — eller som det het med statelig uttrykk:
informatoren — som fordanser. Ved siden derav var det et muntert
uteliv, man for på kjelke i susende fart nedover bakkene, om
sommeren var der kappløp, enkelek og legemsøvelser for både gutter og
piker. Men der var mere: husets venn, kaptein Rappolt kom og
leste tidens diktere: Creutz og Oxenstierna og andre gustavianske
diktere, en annen venn, Liljebjörn, som siden blev Geijers svigerfar,
hadde oversatt Don Carlos og drev på med Schiller og annen tysk
poesi. Med begeistring leste man om den franske revolusjon og nøt
de klingende revolusjonstaler, — mordscenene trodde man ikke på,
de passet ikke til talene. Men så slo nyheten om Gustaf III’s mord
ned som et lyn, alle trengte sig om farens knær og han løftet sine
øine og hender mot himmelen og bad Gud bevare Sverige. Og
tidene florerte videre. Fra jernbrukene steg ild-buketter op i
vintermørket, i elven dunket hamrene under isdekket og lange tog av
sleder og dampende hester bragte jernet ned til sjøen og byene.
Nede i Karlstad kom så Erik Gustaf på gymnasium og 1799 drog
han til Uppsala universitet. Han studerte alt mulig, men særlig grov
han sig ned i tysk filosofi. „Filosofien har jeg studert av trang, alt
annet efter plan og fornøielse," sier han. Hans mortagelighet var
uten grenser, men han spredte sig, han fant ikke sig selv. Hjemme
blev de bekymret, og man mente at Erik Gustaf burde bli
informator en stund. Slik vilde han lære verden å kjenne og vinne
forfremmelse. Men på en henvendelse fikk man det svar at man hadde
forhørt sig om ham og fått vite at han var en ung mann uten
stadighet. Han følte det som en krenkelse, og på tross satte han sig i
all hemmelighet til å skrive Ärominne öfver Sten Sture den aldre, —
akademiet hadde stillet det som prisopgave. Han leste hvad der
stod om den gamle riksforstander i Dalins historie. Det var hårdt
å fordøie, og ut av det utdrog han „den fineste saften av en
duftende veltalenhet". Hemmelig blev den skrevet, hemmelig sendt avsted.
Men i desember måned stod der i avisene opfordring til at forfatteren
av Æreminnet med hans motto skulde opgi sitt navn for akademiet.
Han gjorde så, spent på hvad det hadde å bety. Og så kom brevet om
at han hadde vunnet akademiets store pris. Der blev jubel i
hjemmet og hos vennene. Hans far var ikke slik at han gav sønnen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
