Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk romantikk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Atterbom.
\2>7
igjen kjølig avvisende og forekom folk å være innbilsk. Han fikk
lite ut av sitt samliv med menneskene. Da han blev lærer for
prinsen, forekom alle slottets hoffmenn ham bare å være masker. Han
hadde nu nogen trange år, men tok sig sammen og skapte sitt
største verk „Lycksalighetens 0“, dramatiseringen av folkeboken om
prins Astolf, som drog til Lykksalighetens ø, blev der ved
ungdomskilden i en tid som syntes ham kort, men i virkeligheten var tre
hundre år. Første del utkom 1824. Aldri hadde romantikken lyst
så blendende og tonet så henrivende som her. Lykksalighetens ø
med ungdomskilden stråler fremfor alt i eventyrglans. Her hersker
fedronningen Felicia blandt sine nymfer ved ungdomskilden i sitt
skjønnhetsrike. Hit kommer Astolf med Zephyr, vestenvinden, den
unge, muntre. Zephyr har sin kjærlighetshistorie med den lille
Spinarosa, tornerosen. Det er en elskov som gjekkes og tretter,
han er full av jalousi, når hun lytter til nattergalens sang. Han er
livlig, humørfylt, ung, og det er han som synger den strålende
champagnevise:
Välan! låt oss dricka
Det skummande lifvet,
Når pårlorna frusa
Och sockret deri!
Hvad ofvan år skrifvet,
Ej fråga, ej blicka!
Låt timmarna rusa
Med fraggan forbi!
Her er champagnestemningen blitt til en jublende dithyrambe,
som rykker hele verden inn i det evige sekundets fest. — Astolf er
den første mann som kommer på øen; når han møtes med Felicia,
går det nyes vidunder saktelig op for henne, og kjærligheten som
allerede er tendt ved første blikk, før hun fatter det, folder sig ut,
løftet om at han alltid vil bli hos henne, blir gitt og elskovens
salighet toner i vekselsang mellem dem. Hvert slutningsvers i den enes
strofe, blir begynnelsesverset i den andres, selve versene omslynger
hverandre og de praktfulle ottave-strofer smelter sammen til et
lysende hele. Når de veksler det første kyss, spør hun i førstegangs
salig undren:
Når bröst mot bröst med varma vågor båfva,
Hvi mötas låpparne så gerna då ?
Og han svarer henrevet:
Når själ til själ på gästbesök vill svåfva
De mellan sig den purpurbryggan slå.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
