Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Silas Marner.
187
Det er en trang hos George Eliot til å få oplyst sine personers
sjel innenfra. Derfor hefter hun sig særlig ved det religiøse moment
i deres sjeleliv. Mesterverket i dette intime sjelestudium er hennes lille
fortelling „Silas Marner, veveren i Raveloe*. Her har hun skapt
en slags ny romantikk, fordi hun har forstått å la de begivenheter
som griper inn i den stakkars vevers liv — de er hverken mange
eller store — tegne sig under religiøs synsvinkel som uendelige
livs-makter. Silas Marner blir utstøtt av sin frimenighet i
Lykte-smuget på en falsk anklage for tyveri. Løgnen seirer og Silas taper
sin tro på allting. Han flytter bort, vever flittig, får søkning og tjener
sig penger. Gullstykkedyngen vokser litt efter litt i hullet under
hans vev. Han gieder sig ved den, han ser sin opgave i at den
vokser, han blir gjerrig. Det er hverken den usle gjerrighet eller
det demoniske begjær efter gull, som Balzac skildrer. Hos stakkars
Silas Marner er det bare utfylling av et tomrum. Han blir gjerrig,
for han har ikke annet å leve for enn sin haug med gullstykker.
Og da de biir stjålet, står han fortumlet, uten mål for sitt liv, uten
fremtid. Men han får en ny fremtid. Utenfor sin dør finner han
en ihjelfrosset drukken kvinne og hennes ennu levende lille pike.
Straks er hans gudstro levende i ham igjen. Barnet er Guds gave
til ham. Barnet gir ham igjen tillit til Gud. Barnet bringer ham
igjen i samfund med menneskene. Han får råd og hjelp i sitt stell
for barnet fra alle morshjerter i landsbyen. I dette barn har han fått
sitt livs opgave og han svikter den ikke. Og efter lange år, da
lille Eppie er blitt en ung pike, velger hun sin trofaste pleiefar og
hans fattigdom fremfor den rike barnløse squire som er hennes
rette far.
Silas har vunnet sin farsrett ved sin trofaste kjærlighet.
God-frey har forspilt sin, fordi han ikke har tordet tilstå at han er Eppies
far, før hun er blitt voksen. Med sikker moralsk sans har George
Eliot fortalt historien om denne forspilte farsrett. Den kvinne som
fryser ihjel utenfor Silas Marners dør er Godfreys livs ulykke, hans
hustru; han er viet hemmelig til henne. Han tør ikke vedstå dette
ekteskap, han hater det fordi det skiller ham fra Nancy Lammeter,
den pike han elsker. Nancy er en ung pike med fast vilje og sikker
rettsfølelse. Hun vil ikke ha sin kjole det minste anderledes enn
sin eldre søsters. Skjønt alle nok hadde villet gi hennes skjønnhet
også et lite fortrin i toalett, nekter hun sig selv det urokkelig.
God-frey føler at hun er den eneste som kan gi ham hold i livet. Så
dør denne hans hustru foran veverens hytte og hans onde og ville
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
