- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
240

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Senromantisk lyrikk

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

240

Senromantisk lyrikk.

avveien for nogen overdrivelse. Men den får tingene til à leve.
Nàr han skildrer nattens stillhet over barrikadene under
julirevolu-sjonen, er det som hver enkelthet rører sig og vokser sig sammen
med de andre tusen enkeltheter. Skildringen knuger oss, engster
oss, vi har likefrem den fysiske fornemmelse av mørket, av
stillheten i denne dødens og forventningens natt. Stillheten blir som
en myteverden, nattmørket gjemmer uhyrer. Den synes å vokse
frem, høiere og mektigere enn virkeligheten. Hugos skildring virker
som orkestermusikk, hvert instrument har sin tone og sin melodi,
men mangfoldigheten blir en veldig samlet makt.

Så falt Napoleons* keiserdømme sammen efter slaget ved
Sedan. Hugo vendte tilbake til Paris og nu var han den feirede
dikterfyrste. Han utgav de nye samlinger av Århundrenes Legende
og andre diktsamlinger som „Det fryktelige år (L’Année terrible),
det vil si: året 1870—1871 med tyskernes invasjon og
kommunistoprøret. Han beholdt sin frihetsbegeistring og sin sympati med
fattigfolk og lot sig feire som den edle menneskelighets dikter. Han
levde til han var 83 år, og døde først efter en „tyre-dødskamp“
1885. Hans jordeferd var fyrstelig og han blev bisatt i Pantheon.

*



I årene henimot 1870 står litteraturen i Norden under
efter-romantikkens tegn. Og det synes som landene har byttet roller. I
Norge skjøt lyrikken frem hos Bjørnson og hos Ibsen —
Bjørnsons „Digte og Sange" er først utgitt samlet 1870 og Ibsens Digte
1871, foruten at Bjørnsons bondefortellinger er oversådd med en
gullregn av sanger og vers og Ibsens Brand og navnlig Peer Gynt
er lyrisk preget. Men ved siden av dem vokser der frem en
rikdom av lyrikk i det nye landsmål hos Aasen og Vinje. Skildringen
av norsk litteratur ligger imidlertid utenfor denne boks plan. I
Danmark derimot er det som litteraturen taper motet. I en
enkeltstående roman, Hans Egede Schacks „Fantasterne", er fantasien
skildret som en sykdom eller iallfall en villfarelse. De lyriske diktere
er alt annet enn fantasifulle. Tidens bevegelser, de politiske og
navnlig de nasjonale, inspirerte Carl Ploug til dikt, som synes å
være mere poetiske agitasjonsartikler enn lyrisk poesi. Formen er
hård, hvass, ordene synger ikke, men de gnistrer. I den følgende
tid faller litteraturen igjen til ro. Hans Vilhelm Kaalunds og Christian
Richards lyrikk er naturskildrende, sjelden fortellende. Hos den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0258.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free