Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Historieskrivere
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ma cauley og Carlyle.
259
Thomas Carlyle.
Portrett av J. McN. Whistler 1877.
vevstol virker verdens
levende klædebon. Men
mere enn dette parti
virker den forklædte
selvbiografi her. Det er en
underlig forklædning,
helten er en
verdensfjern professor
Teufels-dröck fra Andedam
(„Entepfuhl") ensteds i
Tyskland, hans
oplevelser er ganske lik null i
det ytre. Men Carlyle
har i kapitlene „Det
evige Nei",
„Likegyldighetens midtpunkt" og
„Det evige Ja" skildret
omveltningen i hans
livsanskuelse. Den
nøkterne forstandsretning
opløser virkeligheten i
formler og lover og fører
til fortvilelse. Men i
Rue d’Enfer
(Helvedesgaten) får han et nytt
syn og ut fra det profeterer han: Lukk igjen deres Byron, lukk op
deres Goethe. Se ånden bak det hele, først da ser dere
virkeligheten. Elsk ikke fornøjelser, elsk Gud! Følg Goethe i hans
„forsakelse". Dig selv kan du aldri lære å kjenne, men kjenn ditt arbeide
og gjør det! Underet ligger på bunnen av virkeligheten; føler vi
ikke det, har vi tapt sansen for virkeligheten.
Når Carlyle vender sig til historien og skriver den franske
revolusjons historie, gjør han historien til et fantasibillede. Men det
er liv over hans fantasiskildring.
Den franske revolusjon er Nemesis over det gamle lettsindige
vanstyre. Men den vil regjere med teorier, med forkynnelse av
rettigheter for alle, med fraser og lovmakeri. Det biir bare anarki.
Men midt i opløsningen og lovløsheten høres skriket på en hersker,
en leder, og Carlyle slutter sin bok med kampen ved St.
Roche-kirken, hvor Napoleon Bonaparte for første gang viser sig. Per-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
