Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Comte.
265
Auguste Comte.
søke det som foreligger, ikke
å spekulere over det som
ligger bakenfor. Samtidig vil
den virke rasjonaliserende på
menneskenes liv og på
samfundet.
Grunnleggeren av denne
skole, Auguste Comte (1798
—1857) kalte sig
citra-méta-physicien, han beskjeftiget sig
ikke med det oversanselige,
han tok avstand både fra
ortodokse og fra
gudsfornek-tere. Han holdt sig til
virkeligheten. Han vilde være
„positiv". Men han vilde
også være positiv i annen
betydning. Han vilde være
samfundsbygger.
Han hørte til en strengt
katolsk og monarkisk sinnet
familie, men var fra sin første
ungdom radikal i religiøse og
politiske spørsmål. Og han trådte, tyve år gammel, i forbindelse
med Saint-Simon, en av socialismens forløpere. Saint-Simoh vilde at
revolusjonen skulde fortsettes. Den hadde revet ned det gamle
konge- og prestestyre. Nu skulde den bygge op et videnskapens og
industriens rike. Men videnskap og industri måtte først organiseres.
— Her satte Comte inn og hans første opgave som han behandlet
i sin Philosophie positive (6 bind 1830—1842) gjaldt organisasjon av
videnskapen. Videnskap vilde bare si forklaring av fenomenene, og
de forklares forskjellig efter menneskenes forskjellige utviklingstrin.
Først ser menneskene en gud i hver ting, en for himmelen, en for
jorden, en for havet o. s. v. og siden en eneste styrende Gud for
allting. Det er det „teologiske" stadium. Så kommer det „metafysiske"
stadium. Det søker ikke tingenes årsak i en guddom, men i en
abstraksjon. Det sier ikke „Ceres" eller „Zevs", men „naturen"
eller „tyngdekraften". Endelig kommer det „positive" stadium: det
spør ikke efter en årsak utenfor tingene, det spør: hvordan? men
ikke: hvorfor? Det ser bestemte rekkefølger av fenomener og det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>