Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
266
Positivisme og utviklingslære.
kalier det fenomenenes lover. Det spør hverken efter rekkenes
begynnelse eller deres ende. Det er Comtes lov om „de tre stadier’1.
Comte vil bygge sin lære på de herskende videnskaper. Han
vil ikke føre dem tilbake til et felles, prinsipp, det er bare metafysisk
spekulasjon. Hver videnskap har sin metode. Mest abstrakt er
matematikken, læren om størrelser. Den gàr over i mekanikk, læren
om bevegelsen. Så kommer videnskapen om den uorganiske natur,
astronomi, fysikk, kjemi. Derefter læren om organismer, livslæren,
biologien. Den ender med hjernens fysiologi, Comte bygget på Galis
„frenologi" som dengang var i kurs. Gall vilde plasere sjelens evner
i hver sin del av hjernens organer. Comte kom slik til å regne
psykologien som underavdeling av biologien, som nådde fra de laveste
organismer op til det tenkende menneske. Men over biologien stillet
Comte læren om menneskesamfundet, sociologien. Comte dannet
selv dette navn og han brukte de tre siste bind av sitt verk til å
utrede denne videnskap, som han vilde grunnlegge. De første
videnskaper er almindelige, de siste er kompliserte og spesielle.
Derfor er de første videnskaper også de som først er nådd til det
positive stadium. Matematikk og astronomi er helt fri for metafysikk,
men biologien er efter Comtes opfatning først på hans tid blitt
positiv, og det var hans opgave å skape en positiv sociologi. De første
videnskaper er fullendt nøiaktige i sine resultater, de siste er det
bare tilnærmelsesvis. Men all videnskap er bare relativt gyldig, den
fornyes stadig, og den nye sociologi er en likeså positiv videnskap
som matematikken. Dens metode er sikker og de historiske lover
er almengyldige, klima og rase bestemmer bare enkeltheter og
modifikasjoner. Historien rummer menneskehetens utvikling, og den
bestemmes av de to faktorer: orden og fremskritt. De er prinsipielt
i strid med hverandre, men man opnår en relativ likevekt mellem
dem, fullkommen blir likevekten aldri, hver retning får skiftevis
overtaket, i historien veksler „organiske" og „kritiske" perioder.
Hver av dem har sin gjerning å gjøre. Den nyere tid er „kritisk",
den førte til revolusjonen. Middelalderen var „organisk", dens store
bedrift er at den skilte mellem åndelig og verdslig makt. Det må
fornyes i positiv ånd, ikke i teologisk som middelalderens var. Til
det „teologiske" stadium svarer i samfundslivet det militære, og
militært preget var både oldtiden og middelalderen. Til det metafysiske
overgangsstadium svarer juristenes. Nu er det juristene som regjerer
verden. Men den nye tid, den positive, må ha skapende
virksomhet som sitt mål. Dens verdslige herrer må være det praktiske livs
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
