Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
274
Positivisme og utviklingslære.
ikke beskyttes av dens „utvalg", forkrøples, for at kraften kan
anvendes andre steder. Utenfor slektsviljen har de „erhvervede
egenskaper “ og „tillempningen“ ikke noget å si. Hos de fleste civiliserte
mennesker er lilletåen forkrøplet. Men det er ikke pà grunn av et mere
eller mindre nedarvet trykk fra skoene. Nei, lilletaen er blitt
overflødig, den er ikke lenger beskyttet av slektsviljens utvalg; derfor
holder den på å svinne inn fra tre til to ledd. Kineserinnene har
pint sine føtter inn i små sko igjennem mange, mange slektledd; der
skulde forkrøplingen være tilstrekkelig nedarvet. Men nei, slektsviljen
er uberørt, og hver kineserinne må begynne innsnevringen påny.
Den eksperimentelle metode har siden Darwins tid, og for en
del som følge av hans årbeider, utviklet sig sterkt. Der er derved
gitt et positivt bevisgrunnlag for disse naturbetraktninger, som har
gjort det vesentlige i utviklingslæren fra å ha været en teori til å
bli en rekke fastslàtte kjensgjerninger.
Samtidig med Darwin blev utviklingstanken utformet av
Herbert Spencer (1820—1903), som i sin store rekke av filosofiske
verker skildret utviklingen i dens utfoldelse i fysisk liv, sjeleliv og
samfundsliv. I sitt begynnerverk om samfundslæren hadde han
hevdet at samfundets utvikling foregår i overensstemmelse med naturens
utvikling, og dette grunnsyn holdt han alltid fast ved. Som så mange
positivister opgav han å undersøke den første begynnelse og det siste
mål. Han resignerer, men resignerer med et Ja. Han tror at der
finnes en personlighet, en eiendommelig opfatning hos hvert individ,
selv om dette er bestemt ved arv fra utallige forfedre og det således
er resultat av årtuseners utvikling. Likeså tror Spencer på en
guddom som styrer verden; men Gud kan ikke erkjennes, han er over
all forstand. Derfor skal vi ikke gjøre oss nogen forestilling om det
guddommelige vesen; vår følelse skal bare være taus ærefrykt for
det ophøiede ukjente. Denne lære er Spencers religiøse agnostisisme.
Spencer vil skildre fenomenenes utvikling, og utviklingen består
overalt både i at alt samler sig i grupper og danner nye helheter,
og dessuten i at innenfor hver helhet, hver del, hvert organ stadig
biir mere særpreget. Jo høiere et organisk vesen er utviklet, desto
mere har hver funksjon hos det fått sitt særskilte organ, og hvert
organ får sin egen innretning, som passer for funksjonen.
Menneskesamfundet deler sig i stat og kirke med alle deres underavdelinger.
Oprinnelig er samfundet ensartet; „enhver mann er kriger, jeger,
fisker, håndverker og byggmester". Men litt efter litt spesialiseres
det, og „arbeidets deling" er det civiliserte samfunds kjennemerke.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
