Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Herbert Spencer.
275
Hver spesielle ting, ja, hvert stadium av tilvirkningen utvikler sig til
et særskilt håndverk. Man får f. eks. garvere, skomakere og
sal-makere; spinnere, vevere og skreddere. Av oprinnelig sangdans ved
festene utvikler det sig selvstendige kunstarter: musikk, poesi,
dansekunst. I det oprinnelige samfund er prest og læge en mann,
medisinmann, trollkyndig. I det utviklede samfund er der herav blitt en
hel rekke videnskaper: teologi, sprogvidenskap o. s. v. på den ene
side, og medisin, alle naturvidenskaper o. s. v. på den annen.
Spencer har med stor iver søkt å eftervise de forskjellige stadier i denne
kulturutvikling, men stadig er utviklingsgangen den samme: det som
ligger side om side, samler sig til en enhet som skiller sig ut fra
det øvrige og får sitt eget bestemte særpreg. Dette særpreg vil
stadig vise sin oprinnelse, både hos individer og samfund er der
nemlig et oprinnelig element i karakteren, og meget langsomt omformes
det av livets innflytelser. Det er bare av livet der kan læres.
Derfor må man både i den enkeltes opdragelse og i samfundets ordning
ha minst mulig av skjermbretter, formynderskap og forbud. Mens
i en organisme det styrende centralnervesystem er bevissthetens sete,
bor i samfundet bevisstheten hos hver enkelt del, hvert menneske,
og de styrende har ikke annen bevissthet enn den de har som
mennesker; ministerporteføljen gir ingen ny visdom. Samfundets mål
biir derfor å organisere friheten.
Der er to stadier hvis motsetninger her gjør sig gjeldende,
militarismen og industrialismen. Militarismen hersker hvor et samfund
må verne sig mot naboer eller vil gripe om sig og underlegge sig
naboenes land. Industrialismen hersker når samfundet har ro og vil
utnytte eksistensmidlene på sitt eget territorium. Militarismen krever
ubønnhørlig lydighet, men utvikler på den annen side villskap.
Industrialismen anerkjenner alles frihet, men utvikler deres fellesfølelse.
Kampen mellem disse retninger er stående den dag idag; meget som
synes å måtte tilhøre industrialismen (f. eks. socialdemokratiet), viser
dog i sin tvangsregulering at det gjemmer en militaristisk ånd.
Industrialismen har sin begrensning; de som arbeider bare for å
tjene, biir sneverhjertet. Spencer øiner over dem en ny type, som
skal bli fremtidstypen: den som har sin giede i selve sin
virksomhet, ikke bare ser i den et middel til erhverv. Denne fremtidstype
handler ut fra ideale motiver; den er utviklingens mål. Først på
dette standpunkt kan moralen få sådan selvstendighet at der kan
danne sig en bestemt etisk videnskap, hvis lover får absolutt
gyldighet. „Spencer antar altså egentlig" — sier Höffding treffende, —
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
