Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
278
Positivisme og utviklingslære.
Det var for henne en redselsfull ørken; nu derimot blir vi her
grepet av fjell-landets storslagne natur. Hvorfor? Jo, den gang var
man trett av barbariet, som vi nu er trette av civilisasjonen. Og straks
ser man billedet av de besværlige reiser dengang, alle de uendelige
kjedelige og trettende forberedelser som måtte gjøres, alle de
forsiktighetsregler som måtte iakttas forat man kunde reise trygt, alle de
ergerlige hindringer man møtte, alt det bryderi med vertene i de
usikre herberger, alle de ufrivillige ophold i de usle kroer som tok
humøret fra en, mens vi nu ruller med jernbanens ensformige hurtighet
hen gjennem landskaper vi ikke ser på, efterat vi med samme sikre
ensformighet har kjøpt og betalt vår billett, har fått den kontrollert,
og ved hver by møter vi ensformige gater, ensformige butikkskilter,
ensformige politibetjenter. Overalt har Taine denne trang til å
omsette sine meninger i optrin. Han vil skildre hvor Balzacs stil trosser
alle klassisismens regler. Så gir han oss en komediescene. Han lar
en gammel akademiker låne Balzacs verker, og vi får se ham gni
sin nese ved de metafysiske klingende perioder, klø sig bak øret
ved de videnskapelige tekniske uttrykk, ryste på hodet ved den
buldrende patos og slå boken sammen ved de plumpe uttrykk og sende
„ Balzac" tilbake til eieren med en billett, hvori han sier at han
betrakter de bøker han leser, som personer han mottar i sin salong,
og der vil han hverken ha folk som snakker metafysikk eller
botanikk, hverken dem som taler i tirader eller dem som taler
gatesprog.
Når Taine da skriver sin engelske litteraturhistorie eller sitt verk
om revolusjonen og Napoleonstiden (O rigines de la France con*
temporainé) går han frem på samme måte. Han resymerer sitt
inntrykk av verkene eller av begivenhetene, og han gjør det ypperlig,
hans evne til å tenke abstrakt, finne orden og lovmessig
sammenheng i det hele og på samme tid å tenke i billeder, i optrin, virker
her sammen til å gjøre disse utdrag til praktskildringer. Og så
begynner han å se sammenhengene, se dem. Når Thackeray „stiger
ned fra tribunen" for å utskjelle sin Becky Sharp, mens Balzac
beundrer sitt kvinne-uhyre, så ser Taine straks den engelske
forsamlingssal med de bare vegger, med gassblussene uten kuppel, med
talerstolen uten utsmykning, med formaningsprekenen som er fast og
overbevist, praktisk, uten dogmer og teorier, uten et billede som
lokker fantasien, uten nogetsomhelst som jager efter beundring,
og han ser den jevnt og rolig lyttende, alvorlige tilhørerskare. Og
bak dette optrin ser han puritanismens utvikling i Englands historie.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
