Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den nye lit ter at urvidenskap.
279
Han kan naturligvis gå omvendt frem, han kan skildre en tidsalders
mangehånde fremtoninger, han har dem ved foreningen av disse sine
to evner levende og tydelig hver især og får dem samlet til et
merkverdig sluttet helbillede — og så går han stadig frem for å slutte
med sitt mesterlig fremstillede samlede inntrykk. Men man føler at
inntrykket er den egentlige kjerne i det hele, det er utgangspunktet
for hans forestillingskrets. Taines slutninger kommer således egentlig
til å bevege sig i en ring; han ser i verket det som er uttrykk for
civilisasjon, det som gjør det til rasefenomen, tidsfenomen, til utslag
av givne livsforhold, og så slutter han at det er en frembringelse av
rasen, miljøets, tidsforholdenes samvirken. Men i denne kretsgang
har han makeløst gjort rede for livssammenhengen mellem de
forskjellige momenter.
Og ennvidere: Taines betraktning beveger sig i centrifugal
retning: fra verket til mennesket, fra mennesket til gruppen, til hele
tidsånden, til livsforholdene i det hele, til den historiske utvikling
ned igjennem tidene. Det biir en naturvidenskapelig positivisme,
hvis ledende prinsipp er abstraksjon, og det biir snarere et
kunstverk i psykologisk forklaring enn en videnskapelig undersøkelse.
Taines historiske blikk kan mesterlig skildre individet, men efter
sin teori ser han det vesentlig som ledd av gruppen. Der synes her
hos de moderne historikere å foregå en spaltning, nogen ser
mengden, andre ser personene, nogen skildrer det ytre virkende samfund,
andre det indre sjeleliv. I de to med Taine samtidige historikere
Fustel de Coulanges (1830—1889) og Jacob Burckhardt (1818
—1897) har vi to representanter for hver sin gren. Selve deres
holdning overfor de faktiske begivenheter er forskjellig; i deres
hovedverker: Coulanges’ „De politiske institusjoners historie i det
gamle Frankrike11 og Burckhardts „Renessansens kultur i Italia^
er de ytre begivenheter behandlet på diametralt forskjellig måte.
Fustel de Coulanges overså begivenheter og personer. Historien
er ikke en ophopning av alle de begivenheter som har hendt. Den
er videnskapen om de menneskelige samfund. Den efterforsker
hvorledes disse samfund er blitt grunnet, hvilke krefter som har holdt
dem sammen. Selve den store folkevandring har ikke hatt den
betydning man har tillagt den. Lensvesenet er ikke skapt av
germanerne; spirer til dets aristokrati og dets rettsopfatning finner vi meget
langt tilbake i tiden. Folkevandringen har her bare nedbrutt
demningene for bevegelsen. Den grunnbetraktning som gjør sig gjeldende
i lenstiden, at den som eier jorden har hals- og håndsrett over alt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
