Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Fustel de Conlanges og Burckhardt.
281
Ernest Renan.
kjøbmanns- eller
håndverker-gilde mere, men en fri krets
av åndens utvalgte. Kvinnen
er her mannens like, ja,
selskapslivets dronning, hennes
åndsmakt hevder sitt
herredømme, selv om kåtheten
synes å gå over streken.
Fantasien er den ledende makt
hos disse mennesker: den gir
dem storhet i plan og verk,
den gir deres hevn raffinert
grusomhet, den gjør deres
lidenskaper ville, deres elskov snart
til en rå sanselyst, frekk i sin
ferd, snart til en åndens
løftning, som hever sig op til
tanken om sjelenes oprinnelige
enhet i Gud; den fører dem
snart til ville gudsbespottelser, snart til like så vill overtro. I dette
sinnets jag, i denne blodets brusen skapes for første gang den
moderne selvstendige personlighet. Den skapes ved en verdenshistorisk
lov, og renessansens italiener var den som skulde ta imot „den første
veldige frembrusen av den nye tidsalder. Ved siden av bunnløs
fordervelse utvikler han en personlighetens harmoni og en strålende
kunst som forherliger det individuelle liv som hverken oldtid eller
middelalder formådde det. Og innenfor denne utvikling former der
sig et moderne godt og ondt, en sedelig ansvarlighet som er vesentlig
forskjellig fra middelalderens." Renessansen er dannelsen av en ny
art av menneskeånden.
Den fineste ånd mellem naturalismens tenkere er den
religionshistoriske forfatter Erneste Renan (1829—1892). Ingen gir
videnskapen sitt mere uforbeholdent enn han. Som religionshistoriker
forkaster han prinsipielt ethvert mirakel, og han gjør sig den
strengeste metodiske fremgangsmåte til ubetinget plikt. Men han stiller
sig skeptisk, ikke overfor videnskapen, men overfor virkelighetens
verd. Han skriver sine syv bind om kristendommens oprinnelse for
å vise at kristendommen beror på en illusjon, og for derefter å
klargjøre illusjonens verdifullhet. Snart lot han videnskapen tale mot
religionen, snart religionen mot videnskapen. Ikke nok med at han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
