Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
280
Positivisme og utviklingslære.
levende som finnes på den, og denne betraktnings „rotskudd", at den
som leier eller låner jord av en annen må vise ham lydighet, de er
hverken eiendommelige for romersk eller germansk samfund, men
karakteristiske for det samfund som ikke kjenner annen kapital enn
jordeiendom. „Kapitalen er proletariatets befrier." Og gjennem alle
ytre begivenheter vokser denne betraktning og samfundsutvikling sin
jevne vekst, inntil Frankrike i det 9. århundre står som et
stormanns-velde som ingen centralmakt kan styre. Det er som om alle
begivenheter skjer forgjeves, slektsviljen vil bare fullbyrde den
omdannelse den har påbegynt.
Helt motsatt er forholdet i Burckhardts verk om
renessansekultu-ren i Italia. Her er de ytre begivenheter den bevegende faktor.
Som i folkevandringstiden opløses det hele, og mindre stater grunnes
ved militærmakt, men den politiske forvirring og condottiere-staten.
som skaper sig selv og ikke har noget feste i slektenes
rettsbevissthet, blir nu det trekk som preger tiden. Den nye art er ved å
dannes; i denne evige usikkerhet, i denne slåen ned av alle faste
skillevegger, drives mennesket til å se frem for sig og ikke fromt
op i himmelen som i middelalderen; mannen ser jordens herligheter
og griper efter dem. Han selv biir ny, og verden biir ny for ham.
Han er ikke lenger prest, ridder, borger, bonde, han er Jeg.
Bankierer og generaler biir fyrster; menneskene higer mot makt,
rikdom, nytelse. De vil og forbrytelsen blir et middel for deres vilje.
Berømmelse og eftermele biir deres mål; de reiser praktfulle
byggverker; florentineren streber efter å vinne gravmele i Santa
Croce-kirken. Og bitende hån og spott biir det våben de mesterlig forstår
å bruke mot dem de vil feile. Ingenting binder dem, og deres ånd vider
sig ut til alle sider; de biir på en gang diktere, kunstnere og
videnskapsmenn, de vil lære hele verden å kjenne; historien får liv for
deres blikk, istedenfor krønike-historier får vi de første historiske
skildringer. De lærer å føle landskapets skjønnhet. Petrarca bestiger
til alles forbauselse et fjell for å se utover. De vil vise eleganse i
optreden og stil, de griper med begge hender efter oldtidens
forfattere og efterligner deres statelige perioder. De dyrker sitt legemes
skjønnhet på enhver vis; venetianerinnene bleker sitt hår kunstig,
sminken kommer i mote, fantasien utfolder sig i kostbare drakter,
de ødsler med parfymer. Red man andre steder, så vrimler det her
med vogner; man har bløte, spenstige senger og kostbare gulvtepper.
Selskapslivet skaper for første gang konversasjonens kunst, i hvis
fine form der er plass for skjemt og alvor; og selskapet er ikke noget
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
