Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Positivisme og utviklingslære
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
284
Positivisme og utviklingslære.
tror også at Gud er idealets ånd, som utvikler sig gjennem
menneskeslektens bevissthet; de edle skal „hjelpe Gud til å eksistere". Han
uttrykker tidens forhold til denne idealets Gud pikant på følgende
måte: „Gud er allerede god, han er ennu ikke allmektig, men han
biir det nok." Med den fineste ironi spiller han dypsindig hen over
de forskjellige standpunkter, vil aldri si nei og vil aldri si ja til den
ene, så at han må si nei til det motsatte. Religionens alvor var
ikke nok for denne smilende, kunstneriske ånd. „Der vilde mangle
noget," sier han et sted, „i verdensaltets fest, om verden bare var
befolket av fanatiske billedstormere og de dydige tølpere".
Kunstneren i Renan trenger et grand av djevelskap. Ennu mere
forbauser hans omtale av de kristne martyrer. „Uslinger som var en
skjensel i alle skikkelige folks øine, blev sanne helgener. Det vilde
ikke være heldig om denslags omslag ofte fant sted. Samfundets velferd
krever at dets dommer ikke for ofte må underkjennes." Det er som
Renan vil forbeholde religionen som eiendom for „de beste". „De
beste" skal bli tradisjonens kilde. Vi tror å iaktta et lite overskudd
av fornuft og godhet i enhver tidsalder og avleder derav troen på
fremskrittet. Men denne sluttelige innhøstning og dens skjebne
avhenger av nogen få menn, geniene, de ypperste, de høiere mennesker
(les hommes supérieurs — Nietsches senere berømte overmenneske
er noget ganske annet).
Han ser at de edle og utvalgte ikke passer for virkelighetens
verden. Prospero i hans filosofiske drama detroniseres av Caliban,
og „når Caliban biir vasket og kjemmet, vil han bli meget
presentabel". Det er på disse edle utvalgte „ypperste" at verdens
utvikling og fremskritt i godhet og skjønnhet beror. Men geniet er ikke
skapt til å herske; for makten er noget brutalt som krever en
brutal natur til å håndheve den. Platon vilde avslå å være styrer i
sin idealstat; for det er geniets sak å uttenke den, men ikke å herske
i den. — Her står vi ved Renans grunntvil: Geniet foredler verden,
men svekker det den ikke tillike? Når samfundet befries fra råhet,
taper det også i makt. „Det er lidelsen som skaper ånden, verdens
sykdom, men også verdens perle, utviklingens mål."
Naturalismen bygget på utviklingslæren, og dens tro var at de
mest skikkede skulde fortsette slekten, som således skulde tilta i
dyktighet. Renan sier at utviklingens mål er å skape de minst
skikkede. Her er strømvendingen; naturalismen er her kommet i splid
med sig selv. Fra Renan utgår de forfattere som vender sig mot
eller iallfall bort fra naturalismen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
