Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalisme og problemdrama i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
294
N aturalisme og problemdrama i Frankrike.
bygningskomplekser, kroer, mistenkelige hus ... Og så dukket man
inn i de sorte gater . . . Jeg led da en av de grusomste skuffelser
i mitt liv." Han fikk den nøie å kjenne, denne skuffelse, han strøk
til artium, slet så livet hen på et takkammer, inntil han ved
ansettelse i det store forlag Hachette fikk bedre økonomiske kår; fra
bokhandelen kom han til litteraturen.
Denne skuffelse er en avgjørende begivenhet for Zolas hele
karakter som forfatter. Hele hans første store romanrekke,
Rougon-Macquart-serien, 20 bind, går egentlig ut på å skildre og forklare
den. Taine og Darwin bragte ham forklaringen; hele naturen, hele
livet formet sig under kampen for tilværelsen. Den sterkeres rett
var livets rett. Medfødte anlegg, samfundsomgivelser og livskår, de
historiske begivenheter og øieblikkets krav bestemte menneskenes
skjebne og deres karakterutvikling. Zola, med ingeniørblodet i sig,
full av handlekraft og av vilje, så den kjensgjerning rett i øinene at
livet bragte meget stygt og rått med sig, undertrykte meget fint og
edelt, og at man dog måtte tro på livet, på kraften, på livsdriften,
som tok form av attrå efter makt, ære, kjærlighet, lykke. Han la
hurtig bak sig et bind rosenrøde eventyr („Fortellinger til Ninon“),
han måtte vise livet i all dets makt og brutalitet. „Han var født
ved å-møtet mellem Balzac og Hugo." Det var Hugos
menneske-betraktning og Balzacs menneskeskildring, Hugos medfølelse med
lidelsen og Balzacs forherligelse av kraften som møttes hos ham.
Men også denne romantikk rystet han av sig; visstnok ligger den
stadig på bunnen hos Zola; men han vilde ikke være romantisk.
Han vilde skildre mennesker og forhold, således som Taine og
Darwin hadde lært ham å forstå dem. Han vilde sende sin fantasi i
skole hos den systematiske videnskap; og da så keiserdømmet brast
sammen ved det første nederlag, da kommunens ville dager kom og
de skikkelige borgere ikke visste bedre råd enn for det første å gi
folket den republikk det ropte på, — da hadde Zola sin plan ferdig.
Det skulde bli en hel romanrekke „Rougon-Macquartene“, en
families natur- og samfundshistorie under det annet keiserdømme.
Hele Taines teori, både la race, le mileu og le moment var med deri.
Og som Zolas natur var, blev miljøet, livskårene, arbeidsforholdene,
tingene det mest fremtredende. I over 20 år har han ufortrøden
arbeidet på og fullendt hele rekken, og det er disse
Rougon-Macquart-romaner, som er den franske naturalismes hovedverk.
Det er historien om en familie med en ekte og to uekte grener;
der er hos dem alle en arv av nervøse disposisjoner som utvikler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
