Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalisme og problemdrama i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Zola.
295
sig pà forskjellig måte og fører de fleste av dem ut fra den rolige
sydfranske by over i de store forhold, hvor de seirer eller går til
grunne. Nettop det annet keiserdømme bringer de urolige forhold,
hvor der fiskes i rørt vann og hvor hele livets brutalitet gjør sig
gjeldende. Tilsammen tatt ser vi således i denne romanrekke hele
det franske samfunds omdannelse, vi ser storindustriens utfoldelse
og virken, dannelsen av de store masseutsalg, torvhaller, magasiner,
store aktieselskaper, kullgrubenes millionforetagender; ennvidere får
vi se børsjobberiet, partipolitikken, prostitusjonen i all deres
uhyggelige makt.
Det viktigste er ikke her begivenhetene; vi biir nok vidne til
hovedbegivenheter i Frankrikes historie i disse år, planleggelsen av
statskupet 1851, vi er med i slaget ved Sedan, vi ser
kommunar-dene brenne Paris. Men Zola er ingen historisk forteller. Det
viktigste er heller ikke menneskene; som karakterskildrer tegner han
bare temmelig grove typer; Zola har ikke det fine psykologiske blikk
som Flaubert eller Goncourt, enn si russernes romanforfattere. Han
tegner hos mennesket vesentlig kraften, lidenskapen, driften. Men
hovedvekten ligger hos Zola på skildringen av omgivelsene, den
verden hvori personene lever og rører sig. I dette møtes romantikken
og naturalismen hos Zola, i dette møtes hans talent med hans
videnskapelige betraktning. Her møtes strømningen fra Hugo, som får
massene til å bølge og bevege sig, tingene til å røre sig og leve, med
strømningen fra Balzac, som ser og oplever livskampen under alle
former, idet hver detalj på dens valplass gir vidnesbyrd om liv og
strid. Og fra dem begge kommer de strømninger som har gitt ham
forkjærligheten for den voldsomme effekt, det ubønnhørlig kommende,
ubønnhørlig virkende sammenstøt mellem kreftene. Ennvidere viser
sig hos ham Taines og Darwins betraktning av et vesens fysiologiske
og psykologiske avhengighet av og avpasning efter den livskrets
som det lever i. Endelig gjør det sig hos ham gjeldende den
opfatning at det karakteristiske for det moderne samfund er disse store
ellesforetagender som det enkelte menneske forsvinner i Paris’
store torvhaller er nutidens pyramider; menneskene biir bare de
store kuligrubers „insekter". Derfor: jo mere moderne, dess mere
massevirkende.
Det biir da miljøet som gir Zola det kunstneriske utgangspunkt.
Han har selv fortalt om sin fremgangsmåte. Han besluttet sig til å
skrive en roman om kuligruber, torvhaller, modemagasiner,
jernbaner etc.; så gjelder det for det første å få full rede på den verden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
