Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalisme og problemdrama i Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Dyret i mennesket.
299
Nana.
Efter maleri av E. Manet (1832—1883).
ville skare. Alle dyriske
krefter er nu sloppet løs,
men der finnes ikke fnugg
av plan i det hele, det er
bare lynende øine, klør
som spenner for à gripe,
negler som vil klore, gap
som vil skrike og spy ut
skjellsord, forbannelser,
råhet og hat.
Det enkelte
menneske kommer således hos
Zola til å gå op i en
type, en drift, blir et
uttrykk for den kraft som
virker i det, eller et
avles-ningsapparat for den krafts
virkninger som stadig
øves på det. Sin
betydning får det ikke i sig
selv, men som uttrykk,
som symbol. Nana er
ikke et individuelt vesen,
men kurtisanen som samfundstype, ja, hun blir uttrykk for folket som
hevner sig på sine undertrykkere ved gjennem henne å utsuge de rike.
Hun er „gullfluen, som fødes i skarnet", hun biir som en naturguddom,
uimotståelig for hver som kommer i hennes nærhet. Og samtidig har
Zola brutalt gitt oss inntrykket av den vanvittige, idiotiske råhet og
kjedsomhet ved aftenselskapet hos henne. Men like uimotståelig er
Nana, på veddeløpsdagen seirer den hest som bærer hennes navn;
det er henne selv dagen tilhører; verden ligger for hennes fot,
penger og adel suger hun ut, det biir ruin og bedrageri hvor hun er i
nærheten; skikkelige ektemenn og folk på gravens rand biir
vanvittige når de ser henne, når de innånder hennes parfyme.
Den side Zola skildrer hos mennesket, er driften, lidenskapen,
begjæret, galskapen. De brutale mennesker og de avsindige har hans
grelle, sterke kunst gjengitt i maktfulle billeder. Hans kunst søker
den sterke virkning, det voldsomme sammenstøt, den skjærende
motsetning. Undertiden setter han mennesket i motsetning til de ting
som omgir det, — som „dyret i mennesket" — og der er det be-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
