Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Turgenjevs herregårdshistorier.
327
gang. Gårdens herskerinne nyter all denne kur. Alle disse
hånd-kyss og galanterier — hun vet nok beskjed om hvad de er verd,
men de danner en behagelig garnityr om hennes
primadonnatilværelse. Hun bedåres av disse smektende sanger, disse vers, disse
flate fraser om høie spørsmål, disse edle svermerier, ikke så meget
fordi hun tror på dem, men fordi hun derved føler sig som en dame
comme il faut og hennes hus derved biir en moderne salong. Men
bak henne står der en gammel tante, — i regelen en dame med det
18. århundres meninger. Hun er vanskeligere å tilfredsstille, for
hun ser alltid tvers igjennem alle fraser og forklædninger og like
inn til mennesket bak. Hun vet at provinskavaleren bare er en rev
og petersburgeren er en ulv i fåreklær. Og så har hun den slemme
uvane at det som hun mener, det må ut, om det så skal ut av
sidebenene på henne. Hennes mani er å komme med den lille
generende sanne bemerkning som gjør provinskavaleren forvirret og vilde
ha bragt petersburgeren fra konseptene, dersom det hadde været
mulig at han kunde la sig forstyrre. Hun er ekte russisk hjemfødning,
kommer hun til Baden-Baden, så er hun bare øine og åpen munn
over alt, hvad hun ser, over at det er mulig å finne på så megen
luksus, og først og fremst over at hun selv er her på dette berømte
og beryktede sted. Men samtidig vet hun god beskjed om at
lerretet der er en halv gang så billig som i Russiand, og at det derfor
lønner sig å kjøpe utstyr der. Denne gamle tante, som har meninger
fra en mere liberal tid og har det rammende ord, som det ikke faller
henne inn med en tanke å fintygge før hun slipper det ut av
munnen, går igjen i mangfoldige utgaver rundt om i verdenslitteraturen
— hos oss f. eks. hos Jonas Lie og i Mathilda Mallings romaner, —
Turgenjevs Marfa Timofejevna og Kapitolina Markovna er de første
prektige eksemplarer av arten.
Men det er den yngre slekt, menn og kvinner, som er
Turgenjevs hovedpersoner. Mennene er i regelen av de „overflødiges"
slekt. Når Turgenjev vil skildre en helstøpt mann, så velger han
som Gontscharov en ikke-russer; bulgareren Inssarov som virker for
sitt fedrelands frigjørelse er her typen. Overfor ham tar russerne
sig ynkelig ut, de bra karakterløse biir forvrøvlet i sin forpinthet,
galgenhumorister som av sin indre smerte tar sig lov til å slå livet
hen i en behagelig spøk som Sjubin i „Dagen før* (Helene). De
bra karakterfaste biir skikkelige pedanter som studerer filosofi og
lar verden gå sin gang. Den allerverste er frasemakeren Rudin i
Turgenjevs første novelle. Rudin kommer til herregården, hans tro
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
