Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De „overflødige" hos Turgenjev.
329
indre, da hun har avvist ham. Også Bazarov er, skjønt mann, dog
en mann som intet utretter. Han dør med uforstyrret ro av
tyfussmitte fra et lik. Hans manndom er hans ro, men selv denne ro
er ikke å tro på, siden han må kalle Anna Sergejevna til sitt
dødsleie.
Overfor ham har Turgenjev stillet den eiendommelig passive,
fint skildrede russiske Hedda Gablertype. Anna Sergejevna Odinzov
er en dame med herskerinstinkt og med stor charme, men egentlig
helt uten vilje. Hun møter Bazarov med en lokkende fortrolighet,
men skrekkslagen holder hun hendene frem for sig under hans vilt
lidenskapelige kjærlighetserklæring; hun flykter for hans voldsomme
favntak til den fjerneste krok av stuen og vilde ha skreket høit, om
han var kommet bort til henne. Og dog, da hun siden i speilet får
øie på sitt svakt tilbakebøiede hode samt „på det hemmelighetsfulle
smil i de halvt tillukkede øine og om de halvt åpne leber, lot dette
billede til å si henne noget som på en besynderlig måte forvirret
henne". Men så bryter hun av: „Fred og ro er dog det beste";
siden gjør hun et fornuftparti og biir næsten lykkelig.
Ved denne sin roman gikk det Turgenjev som Mr. Pickwick
hos Dickens: Han fikk ildskuffen i maven og kofferten i ryggen.
Byråkratiet fant at han var blitt en nihilist, og nihilistene at han
hadde stillet dem i gapestokken. Først efter lange år gjenvant han
sin popularitet blandt de unge.
Turgenjevs romaner skildrer næsten alltid en kjærlighets
utvikling og — utdøen; kjærligheten har for hans russiske-utflytende
betraktning næsten stadig karakteren av et svermeri eller av en sanserus;
aldri av en hel glødende lidenskap. Fremfor alt har han skildret
hvordan mannen faller i kvinnenes garn. Beslektet er her motivene
i „Kraftspille" og i „Forårsbølger". Begge skildrer russerne i
utlandet, og i begge er hovedemnet mannens møte med den farlige
russiske kvinne. Og allikevel er motivet i dem forskjellig. Litvinov
i „Kraftspille" er et helt menneske i sig selv, da vi først møter ham,
han har lært å tro på arbeidet, han har truffet den bra kvinne, hos
hvem man biir sund; men der er ingen ny verden som har åpnet
sig for ham i hans kjærlighet. I utlandet møter nan først og fremst
russisk liv. Men det som han treffer av det, er usselt, og det virker
pinlig på ham. På den ene side er det den liberale russiske
opposisjon. Den snuser efter skandalhistorier blandt det herskende
seiskap, og den reklamerer for genier, som er nuller og storverker
som det aldri blir noget av, og selvfølgelig har den alle agitasjons-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
