Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kvinnene hos Turgenjev.
331
og helt naturbarn: det vakreste idealbillede en dikter kan skjenke
en fremmed nasjonalitets type. Sanin tilhører nu helt denne nye
edlere verden. Da er det at han treffer den russiske skjønnhet, og
det er forbi med hele den nye tilværelse for ham. Hat og beruselse
ånder ut fra Turgenjevs skildring av Maria Nikolajevna. Hun hersker
og stråler i sin fordervelse. Hun har ikke noget samvittighetsnag av
en bedre fortid, som Irina. Hennes skjønnhet og hennes koketteri
synes å være plump og kokkepikeaktig; men den er helt hjemlig
russisk, og nettop derfor biir den farlig for Sanin. Hun vet meget
vel at hun er uimotståelig og bruker sin makt brutalt. Hun sluker
Sanin med hud og hår. Han kan ikke gjøre motstand.
Man må dog ikke tro at Turgenjev skildrer kjærligheten for å
nedverdige den. Han har tegnet det fineste og sublimeste billede av
kjærlighet i sitt mesterverk „Et adelig rede“. Lavretski kommer
tilbake, skilt fra sin uverdige hustru, som renner på eventyr rundt
ved alle Europas fine badesteder. Han kommer tilbake til Russiand
— hele Turgenjevs hjemlengsel kan merkes i skildringen av
Lavret-skis ankomst hjemme på godset. — Han møter atter en russisk
ungdom i huset hos sin slektning. Den unge Lisa og han drages ubevisst
mot hverandre. Lavretski er mann, han ser først at han elsker
og elskes, han kjemper imot. Da vinker befrielsen, en avis bringer
den nyhet at den bekjente madame Lavretski er død. De to unge
hjerter åpner sig for hinannen, løftet veksles. Akk, lykken brister
innen kort, fru Lavretski presenterer sig selv dagen efter. Lavretski
vil gjøre motstand, men Lisa sier ham selv at han må tilgi sin hustru.
Hun krever selv offeret av sin egen lykke av sin elskede, forat hans
billede skal bo hos henne uten skygge. Og med fred i sitt brutte
hjerte trekker hun sig tilbake til klosteret. — Ganske omvendt er
Helenes offer; kjærligheten til Inssarov får henne til å forsake alt.
Da hun merker at hun elsker ham, er hun fortvilet, innesluttet om
dagen, gråter om natten. Han undviker henne og hun ham. Men
da de så møtes, overvelles de; straks er hun villig til å la sig vie
hemmelig. Og da beslutningen er tatt for livet, er hun freidig og
glad. Hun drar med lyst sinn til utlandet og til eventyr med den
dødsmerkede frihetskjempe; hun er smilet og sollyset om hans
dødsleie, og hans livssak er hennes; som hans enke forlater hun slekt
og Russiand for å delta i kampen for Bulgariens frihet.
Turgenjevs kvinner er større enn hans menn, de er dårligere,
og de er bedre; de er vampyrer, og de er heltinner. De har
opofrelsesevnen, derved biir de store, derved biir de helt russiske.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
