Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
332
Den russiske roman.
Deres billeder gjør ham fremfor alt til mester; i dem føler man at
Turgenjevs verker er fullendt kunst, fordi de først og fremst er
fullendt forståelse.
Den russiske roman, som hever sig til européisk betydning med
Turgenjev, er i sitt innerste vesen revolusjonær, og det biir den også
i sine følgende mestre, Dostojevski og Tolstoj, og hos den yngre
generasjon, Tschechov og Gorki. Den er et barn av ulykken og
lidelsen, den ser og beskriver ulykke og lidelse, den fortviler over
ulykke og lidelse. Men Dostojevski og Tolstoj gjør dypere grep i
ulykken enn Turgenjev gjør. Hos Turgenjev ser vi ulykkens idyll;
med fullendt kunst konkluderer hans romaner i et sukk. Dostojevski
og Tolstoj derimot viker ikke tilbake for å skildre hele
menneskehetens jammer. Og til forskjell fra ham er de først og fremst
moralister. I sitt berømte brev til Tolstoj, skrevet på dødsleiet,
bønnfaller Turgenjev ham om atter å dyrke sitt litterære talent og —
underforstått — ikke gi sig av med å forbedre menneskeheten. Men
nettop det at disse to er moralister, har andre mål enn de blott
kunstneriske, gjør at man i deres verker fornemmer livets kamp i
en ganske annen bredde og dybde enn hos Turgenjev. Og mens
Turgenjev var „vestmann", en halvt fransk litterat, er disse det
motsatte. Dostojevski var en begeistret slavofil, i hans religion og moral
lyder den første trosartikkel: Jeg tror på Russiand. Han er den
„sanne skyter“, barbaren fra steppen med den dype muld. Og
Tolstoj vender sig mere og mere fiendsk mot all civilisasjon; det er en
avvei. De enfoldige er de lykkelige, de sanne mennesker. Flykt bort
fra byene og dyrk jorden. Arbeid på bondevis med ditt legeme, tro
på og bed på bondevis til Gud. Lytt på enfoldig bondevis til Guds
stemme i ditt indre og følg den, uten å se til høire eller venstre.
Men disse to ekte russere er grunnforskjellige i sitt vesen.
Tolstoj har i sin ungdom været officer, og han beholder trekk av det
i hele sitt forfatterskap. Han ser som moralist først og fremst målet.
Han vet hvad han vil med sin bok. Men nettop fordi han ser målet,
biir det hele levende for ham. Han er feltherren, som stadig har
situasjonen klar for øie. Han legger merke til alt. Han vet
hvorledes alle hans mennesker ser ut, han kan beskrive deres
legemsbygning, uttrykk, drakt, optreden. Vi ser dem tydelig for våre øine.
Og hvert optrin ruller bredt og malerisk skildret frem for oss.
Tolstoj er epiker, hans „Krig og fred“ er et heltedikt om Russiands
helteår i Napoleonstiden. Vi får se det altsammen, officerer og
soldater, slagets tummel og jaktens hallo av mennesker og hunder ute
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
