Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Krig og fred.
343
til mig! Frisk som den rene natur er hun pà jakten ute på
landgodset. Vi føler helt hennes ungdommelige ærbødighet overfor
hennes forlovede Andrei Boikonskis mektige personlighet. Vi føler
sanse-lighetens besettelse i henne, da hun i teateret møter Anatole Kuragins
blikk; det er som dette blikk klær henne av, så hun står naken for
ham; hun føler at all hennes motstand er forgjeves, hun kan ikke
nekte ham noget; viljeløs vil hun la sig bortføre av ham, all hennes
aktelse for Andrei formår ingenting; hun er hypnotisert av denne
forfører. Og siden da hun får vite at Andrei dødelig såret er
kommet til Rostovs hus, forlater hun sine og opofrer sig helt for ham;
hun må gjøre det; hun må sone sitt troskapsbrudd og atter vinne
hans tiltro. I begge tilfeller er der ingen plan, ingen tanke på
fremtiden forbundet med det, hun handler bare i synd og i soning ut av
sitt eget varmblodige instinkt. Det er helt russisk natur. Natasja
Rostovs motbillede er Marie Bolkonski; det er den annen side av
den russiske kvinnelighet hun viser: den stille, fromme inderlighet.
Betegnende nok er hun av den slags kvinner som ikke er skjønne,
men som i et øieblikk kan bli skjønne, fordi man da ser det lyse
ut av dem som får en til å glemme at de mangler alle ytre fortrin.
Fromt og stille lar hun sig plage av sin halstarrige, egensindige gamle
far, fromt og stille lar hun sin religiøsitet såre av hans voltairianske
spott. Hennes kjærlighet til Nikolai har også noget av en religiøs
andakt i sig; forelskelsen synes ingen rolle å spille, skjønt det er en
forelskelse som faller plutselig over henne. Utover disse
familiehistorier hever romanen sig ved verdensbegivenhetene, vi er vidne
både til Austerlitz og Borodino, og de er skildret slik som bare den
kan skildre dem som med hele sitt Jeg har været med i krig. Og
ut av disse slagskildringer toner en hymne til det russiske folk.
Planer, beregninger har ingenting å si, det er folket, soldatene, det
kommer an på. Kurerer og stafetter forviller sig og kommer ikke
frem med sine høiviktige meldinger. Hvad gjør vel det? Kaptein
Tusjkin med sitt batteri, som heller lar sig skyte ned til siste mann
enn de viker en fotsbredd, er dog dem som har den avgjørende
innflytelse på slaget. Kutusov er seierherren; han sover i
krigsrådet, men på slagmarken, overfor virkeligheten, er han helt og
holdent våken, der taper han ikke sitt overblikk, der er hans geniale
instinkt virksomt. Hans styrke er hans instinktive forbindelse med folket.
Hele tidens trang samler sig hos Tolstoj i de to
pendantskikkelser Andrei Bolkonski og Pierre Bestusjev. Andrei er
handlingens mann, officeren, ærgjerrigheten. Men summen av hans
op
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
