- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
346

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

346

Den russiske romantikk.

nàr han ergrer mig . . . Som før vil jeg be til Gud uten selv å kunne
forklare mig hvorfor jeg gjør det. Men mitt liv har nu, ikke bare
som helhet betraktet, men også i hvert øieblikk, fått mening og
betydning for mig; for nu da jeg ser det gode i troens belysning,
føler jeg også kraft til å legge det gode i enhver av mine
handlinger^

Tryggheten! Livets mening! Dypere og dypere søker Tolstoj
efter dem. Videnskapen kan ikke skape dem. Den beregner
jordens avstand fra solen og lysets hurtighet; men om livets mening
har den ingenting å si. Kunsten skulde lære oss å forstå det: les
nutidens romaner, gå i teateret, så ser du at kunstnerne ikke tenker
på det. Ja, selv vår betraktning av menneskenes følelser er
forkvaklet. Selv den lovpriste kjærlighet — den gjør livet utrygg.
Tolstoj tar i Kreutzersonaten fatt på spørsmålet med hårde hender.
Tross all poesi er kjærlighetens kjerne sanselighet. Tross all
kvinne-frigjørelse betrakter mannen kvinnen som en kilde til nytelse, og
kvinnen setter sitt mål i å gjøre hodet kruset på en mann. Denne
kjærlighetsdyrkelse, den herskende usedelighet og overdådighet gjør
vår tid nervesvak og overfølsom. Dyret er mere avholdende enn
mennesket. I ekteskapet hersker usedelighet såvelsom utenfor det;
det er ikke barneavl, men sansenytelse som det går ut på. Derav
kommer den plutselige avsky mellem ektefeller. Ånden reagerer mot
sansene. Derav kommer sjalusien; for grunnen er utrygg.
Civilisa-sjonen setter sansenytelsen som mål, kunsten utvikler, forfiner og
forherliger den, videnskapen — Tolstoj tar særlig fatt på lægene —
vil gjøre den sikker —, alle tre i forening forderver de livet; alle
tre i forening vender sinnet bort fra den like vei og pletter det.
Legemlig arbeide, avholdenhet, rent sinn — det er livets mening.

Ikke bedre gikk det med kirkens og samfundets autoritet.
Tolstoj tok sitt utgangspunkt i bergprekenen, og så falt det altsammen,
når han tok ordene i virkelig betydning. Kristus lærer i motsetning
til de gamles „øie for øie og tann for tann“: „I skal ikke sette Eder
imot det onde" og „Dømmer ikke". Men det ordnede samfund er
der bare for å gjennemføre „øie for øie, tann for tann" og for å
dømme. Kristus har lært å anse alle mennesker som brødre —
samfundet bygger på eiendomsretten, som er uforenlig med
broderskapet. Og kirken har i 1500 år holdt på med å ta kjernen bort
av Kristi lære og erstatte den med ceremonier og med en troslære
op i skyene. Tro, det er å kjenne livets mening, kjenne sannheten;
ingenting annet. Men den sanne kirke vedblir gjennem alle tider.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0366.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free