- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / III. Fra Heine til verdenskrigen /
347

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den russiske roman

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Tolstojs nye moral. 347

for den sanne kirke er deres brorskap som kjenner sannheten og
følger dens lov.

Hvad gjelder det da om? Ikke om samfundets ny-ordning, ikke
om nogen revolusjon. Alle regjeringer er av det onde, alle
revolusjoner er av det onde. Alle lover og reglementer er hindringer for
enhver enkelt i å følge sin samvittighet og ødelegger hver enkelts
ansvarsfølelse. Men man skal „ikke gjøre motstand mot det onde".
Da vil det hurtig svinne bort av sig selv. Da vil man snarest
forstå at det gjelder om at enhver skal være fri og alle være brødre.
Og man vil innse at alle de moderne slagord: Fedreland,
nasjonalitet, parlamentarisme, folkets deltagelse i styrelsen, kirke,
trosbekjennelse o. s. v. er det rene vanvidd. Uforferdet bekjente Tolstoj
sin lære like op i øinene på tsardømmet, og man torde ikke røre
ham. Det er, sier Brückner, det første eksempel i Russiand på en
sådan moralsk autoritet og storhet.

Tolstoj har gitt sin moralske opfatning uttrykk i to
betydningsfulle verker; skuespillet „Mørkets makt“ viser den negative side: at
synd føder synd, „en klo blev hengende, — hele fuglen må
om-komme“. Den flotte tjenestegutt Nikita har forført Marina; hans
far, den enfoldige, stammende gamle Akim — Tolstojs talerør — vil
at han skal gjøre sin plikt og gifte sig med henne. Han tenker ikke
på det, og hans mor Matrena vil det ikke for nogen pris; han skal
komme frem i verden. Han står i forhold til sin unge matmor
Anisja; det er rimelig at hun holder sig til ungdommen, for hennes
gamle mann er en vissenpinn. Han kan seile av når som helst, og
så kan Nikita bli herre på gården. Matrena har nogen pulvere med
som kan skynde på farten for den gamle; hans kone kan jo gi ham
dem. Det er også det sikreste, tenk om den gamle fikk øinene op,
hvordan skulde det så gå henne. Anisja er i pine; men det onde
får overhånd, og den gamle får pulverne. Og Nikita biir gift med
matmoren og herre på gården. Men da hun går der forpint og så
tilstår mordet for ham, er han ferdig med henne. Han slår sig på
stedatteren Akulina og pryler sin kone. Men nu gjelder det om
hans rykte; nu må atter Matrena hjelpe Anisja. Akulina må giftes,
og hennes og Nikitas nyfødte må han selv gjøre det av med. På
den frekke forbrytelse følger den anstendige forbrytelse. „Å Herre
Jesus," sukker Matrena, „hvor nødig man vil ta den synd på sig, så
er der dog ikke annet for." Anisja bringer barnet i dets kluter.
Hå! Nu skal han også engang få kjenne hvad det er å begå mord!
Hun hører med hevnfryd at han legger et brett over det og setter

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:28:38 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/3/0367.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free