Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
J. P. Jacobsen: Niels Lyhne.
359
drikke, og det er hans æresfølelse som tvinger henne ut av det hele,
tvinger henne til à flykte med ham. Siden ser vi henne som den
som styrer den kro hennes mann holder. Hun er den unge manns
eldre hustru, eftergivende og dog med en tilbaketrukket ro og
verdighet. Hun føier sig i forholdene som de er bestemt ved hennes
manns stilling, omgivelse og klasse. Når hun siden som gammel
enke bedømmer og utdrar summen av sitt liv, forstår hun vel å gjøre
rede for den menneskelige verdighet hun har funnet i disse, i det
ytre lave og usle, forhold. Og hun setter dem op mot og høiere
enn sin glimrende og innholdsløse fortid. Slik forklarer hun det ved
møtet med den unge Ludvig Holberg, som taler ut fra den
almindelige samfundsopfatning. Hennes ord her inneholder en omvurdering
av verdiene, den som ligger på bunnen av Jacobsens bok. Men dette
resonnement skjules av den frodige billedvekst, av skikkelser og
optrin, av åndstyper fra tiden. Det er Jacobsens store kunst at han
lar refleksjonene gjøre sig selv.
I „Niels Lyhne“ trer problemet mere frem. Boken nærmer
sig til å være en tankediktning, skjønt den er helt og holdent en
menneskeskildring. Det er fordi idéene her, hvor handlingen ligger
op til nutiden, blir makter i menneskenes sinn. Jacobsen lar her sine
egne idéers kamp utkjempes i slektleddet før hans egen tid. Helten
Niels Lyhne står helt på den nye side. Han fornekter Gud og tror
på mennesket. Og dog, i hans hårde prøvestund, da hans lille gutt
strir med døden, da synker han på kne og ber av all sin makt til
den Gud han fornekter, ber ham redde barnets liv, ber ham gjøre
et av de undere som Niels Lyhne vet ikke skjer. Alt er forgjeves,
barnet dør. Det er i det hele som det over hver episode i boken
er skrevet dette „ Forgjeves All ting brister, det kan forvandles
fra skjønt til stygt, i ethvert fail, all ting kommer til kort.
Betegnende er Niels Lyhnes mors siste reise. Hun har hele
sitt liv været fylt av romantiske lengsler efter det skjønne og det
storslagne. Og hun har hele sitt liv levet i en hverdag som har
været et fengsel for henne. Da hun biir enke, er det som en fjær
inne i henne er bristet. Men hun tror på sin sønn, hun vet han
innerst inne er dikter. Det gjør henne stolt, og han lover å bringe
henne til det skjønne og store som har været hennes livs lengsel.
Og virkelig, han fører henne til Clarens ved Genfersjøen, et av
hennes ønskers mål. Forgjeves! Sydens vår, Sydens blomsterflor
velder henne imøte i all sin herlighet, men hun formår ikke å ta
imot denne skjønnhet. Hun lever i den og dog utenfor den med
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
