Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
360
Naturalismens spredning.
sitt sinn. Bare i en enkel solnedgangstime, hvor alt lyser i
even-tyrgull og den begynnende demring gjør all ting eventyrlig fjernt,
kan hennes sinn fylles av denne skjønnhet, fordi den er fjern og
uvirkelig. Så slukner hun stille og dør med sine uopfylte lengsler.
Niels Lyhne er dikter. Visstnok hører vi ingenting om hans
diktning, men vi føler at i hans sinn bor en dikters skjønnhetstrang,
og en dikters tro på dem han elsker. Jacobsen skildrer ham i alle
forhold, ett for ett. Det er ingen ytre sammenheng mellem dem,
men omhyggelig er hver enkelthet motivert og skildret. Fremfor alt
er bokens kvinneskildringer, Edele Lyhne, fru Boye, Fennimore,
Gerda, utført med et mesterskap både i forståelse og tegning som
gjør dem uforglemmelige. Og dog, det mesterligste av alt er det
som ligger over alle motiver, det plutselige, det som ikke kan fattes
og gripes.
Niels og hans sørgelige venns hustru Fennimore har sluttet
vennskap. Han forstår henne, og det er en lise for henne å bli
forstått, å ha en som hun kan tale til. Dette vennskap er et trygt
og sikkert bånd mellem dem. Så står de der sammen ved vinduet
og ser ut i den sakte synkende skumring. Og så med ett ikke bare
føler de, men plutselig vet de at de elsker hverandre. Ingenting er
skjedd, ikke et ord er falt, men det hele er nytt imellem dem. Og
dog, ingen leser tviler på at det er slik. Det er den store kunsts
seier her at det flyktige, forsvinnende Nu har fått skjebnemakt over
to menneskesinn, så det skjulte, det uanede, med engang står frem
som levende virkelighet. Det er Niels Lyhnes skjebne at alle disse
forhold biir til intet. Det kan skje som en fullstendig komedie, som
med fru Boye. Det kan skje i en uhyggelig villskap med
Fennimore; da hun får vite at hennes mann har kjørt sig ihjel, møter
hun Niels i raseri og jager ham. Hun vrenger alt om. Det er for
henne en lidenskap å gjøre alt lavt, usselt og stygt. Hun håner
ham, hun smeder sig selv, det er det ville elskovshat som funkler
ut av hennes øine. Og det er forbi for alltid. Men ennu mere
gripende er dette Forbi, hvor han står ved sin unge hustrus dødsleie.
Hun har opgitt sin barnetro, fordi hun elsker ham og tror på hans
tro. Hun er blitt fanatisk i hans fornektelse. Men overfor døden
holder ikke denne hennes nye tro stand. Han ser og forstår hennes
uro og foreslår henne å tilkalle en prest. Presten kommer, det biir
skriftemål og syndsforlatelse, og hun føler den fred hun har savnet.
Men Niels ser at han derved er glidd bort fra henne. Hennes sinn
ferdes i en annen verden, og bittert føler han at han står utenfor
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
