Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Holger Drachmann.
361
Holger Drachmann. 1905.
og ensom. Det biir
hans lodd at alt hvad
han vil, er forgjeves, at
han biir ensom.
En slik tung følelse
behersker boken. Og
sine tvil på sin egen tvil
har Jacobsen inkarnert
i sin Doktor Hjerrild.
Han forklarer at den
gamle tro er en
åndsmakt, fordi den lever i
alle sinn, den som
kjemper mot den, må være
forberedt på at lykken
brister for ham. Åndens
rett er forskjellig fra
livets rett. Henrik
Ibsen har optatt dette
Jacobsens motiv i
„Vildanden". Men Doktor
Relling hevder sitt
paradoks om livsløgnen
som nødvendig for
menneskenes lykke, med en
barsk og hårdhendt
ironi, mens Jacobsens læge er stillfarende, søkende, spørrende og
derved helt i bokens ånd. ßokens nennsomme og inderlige
menneskeforståelse løper ut i dette stille mismot overfor menneskers liv
og skjebne.
Holger Drachmann (1846—1908) var fra første ferd av en
stridende dikter. Han hadde egentlig tenkt å bli marinemaler. Han
elsket å ferdes på sjøen med båt, og han gjorde en stor reise til
England og Syden, men her grep tidens bevegelser inn og gjorde
ham til dikter. Kommunistenes opstand i Paris stod for ham som
et varsel om at det eksisterende samfund var hult og fordervet. Han
leste det teksten, så det hadde skikk i dikt som „Engelske
Socialister^ og „King Mobu. Hans skildring hadde både den store linje
og den store gestus. Hans vers klang her hårde, og hans slagord
var sviende. Thiers, „Frankrikes gjenopretter", kalte han hånlig for
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
