Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Naturalismens spredning. I. Norden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
378
Natura lismens spredning.
gripes tvers gjennem alle teologiske talemåter: nu mà underet skje.
Og det skjer. Men ved fullbyrdelsen brister hustruens hjerte, og
mannens hjerte brister, da hans første tvil er vakt, idet hun segner
om. For underet er over evne. Slik er Bjørnson i sin fulle
dikter-makt. Menneskene, de enkelte og massene, ja selve naturen taler
med om det han vil de skal forkynne. Det er ingen begrenset
handling. Det er som allting fanges inn i begivenheten.
Bjørnson blev alltid kampdikter. Men også hos ham som hos
Ibsen trådte i tidens løp samfundsskildringen tilbake for
menneskeskildringen. Og sin fineste menneskeskildring gav han i sitt drama
„Paul Lange og Tora Parsberg^. Paul Lange er av vesen idealist,
men under livets kamp er han blitt den forsiktige diplomat, varsom
overfor mennesker; fremfor alt søker han bestandig å dekke over
sin innerste følelse og sin dypeste mening. På den måte biir det
et slags halvliv han lever midt i sin store gjerning som politiker, og
det er som han alltid teller på knappene før han tar sin beslutning.
Da river Tora Parsberg ham ut av halvheten. Han har sendt henne
et forsiktig frierbrev; men hun slipper ham ikke. Hun tvinger ham
til å bekjenne at hun er hans dypeste kjærlighet, og hun tilstår for
ham at hun elsker ham ubetinget og ut over alle hensyn. Da svimler
han av lykke. Og hun får ham til å begå sin første politiske
uforsiktighet. For første gang har han her fulgt sitt hjerte helt ut. Men
da faller de alle over ham, gamle fiender og nye fiender. Også
hans hjertens venn bryter staven over ham. Og nettop fordi han
for første gang har levet helt ut, biir han dess mere sårbar. Han
tåler ikke at den nye lykke skal stenkes til av det som er stygt.
Tvilen på ham selv får nu makt hos ham, og han skyter sig fordi
han føler sin ære plettet. Denne natur, sammensatt av så meget
sterkt og så meget svakt, har Bjørnson skildret med en ømhet og
en finhet i forståelsen og en dybde og inderlighet i følelsen som har
sin grunn i at det ikke bare var dikterfantasi som her var virksom.
Det er en venns billede han har tegnet i Paul Lange. Denne
diktning er besjelet av oplevelsen, og oplevelsen er stadig den største
makt i Bjørnsons diktning.
Utviklingen var langsommere hos den tredje romantiker, Jonas
Lie (1833—1908). Han var begynt som Nordlandsskildrer og
sjø-mannsdikter. Det var likefrem som han strittet imot. Han lot de
nye problemer optre under maske, men man kjente den nye tids
ånd igjen i „Lodsen og hans Hustru^ og i „Gaa paau. Da han
endelig talte ut, var det på sin egen måte og under dekke. Han
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
