Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Diana of the Crossways.
419
store blads store redaktør med henne. Svarlig har den irske
ube-sindighet forsyndet sig mot Englands æresbegreper. Hårdt får hun
bøte, rasende bryter Percy med henne. Nu synes hun å slukne for
alvor. Men hun har sin trofaste veninde, og til slutt kommer
Red-worth. Hans kjærlighet har holdt sig tilbake, men den er like
levende; den forstår, og den tilgir, den tror på henne tross alle hennes
ubesindigheter, den fører henne inn i et nytt liv. Med sikkert blikk
for alle detaljers betydning har Meredith her skildret en uverdig
handling av en edel kvinne. Han har ikke forskjønnet det og dog
skildret det slik at hun beholder vår sympati, selv om vi må riste
på hodet over hennes adferd, — for det irske blod går i jag, og
drives til de utroligste ting ved tilfeldighetenes spill.
Den annen betydelige romanforfatter er Thomas Hardy (1840
—1928). Han var utdannet som arkitekt og debuterte i litteraturen
med en knallroman. Men hans kjærlighet til landskapet, det skjønne
Wessex, og til dets folkeliv, bragte ham ut over dette stadium. Hans
roman „Under the Greenwood Tree“ kalte han selv for et
landskapsmaleri i hollandsk stil. Og den har sin styrke i de idylliske
skildringer av egnen og folket. Men Thomas Hardy var ikke slagen
til idylliker. Hans bøker skildrer nok bønder og bondestell, og de
viser hvor menneskene er grodd sammen med den natur de lever i.
Men hovedsaken i bøkene er de voldsomme følelser og de hårde
skjebneslag. Bak idyllikeren står hos Hardy tragikeren. Sofokles’
tragedier var hans yndlingsstudium. Det er den tragiske, strenge
konsekvens som styrer disse menneskers skjebne. Og den tragiske
ironi legger skjebnemakt i den lille tilfeldighet som fra først av bare
synes en lek og et lune. Slik er Hardys romaner fra
1870—80-årene: Far from the madding Crowd, The Return of the Native,
The Mayor of Casterbridge, The Woodlanders. I den første av dem
sender Bathseba på Valentinsdagen en kjærlighetserklæring til den
verdige alvorsmann Boldwood. Det er en spøk fra hennes side, og
en slik spøk har piker lov til å muntre sig med på Valentinsdagen. Men
ilden er tendt i Boldwood ved dette lettsindige brev, og den slukkes
aldri mere. Han blir et bytte for sin fortærende lidenskap.
Bathseba forelsker sig i og gifter sig med den flotte sersjant Troy, som
misbruker og piner henne. Fortvilet må Boldwood se på det,
raseriet flammer op i ham, det ender med at han dreper Troy, og
han, den sindige og rolige mann, er fra det øieblikk av en vill
sinnssyk.
Skjebnen driver sitt spill med menneskene, og Nemesis, hevn-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
