Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
420 Den engelske prosalitteratur og naturalismen.
gudinnen, styrer ak. Ingenting undslipper henne, ingen kommer
utenom henne. I „Borgermesteren i Casterbridge“ har Hardy skapt
en skikkelse som han har sammenlignet med Sofokles’ Oedipus.
Under en rangel har Michael Henchard solgt sin kone og sin datter
til sjømannen Newson. Og sjømannen reiser bort med dem.
Henchard blir edru igjen. Han lover sig selv ikke à smake brennevin.
Han henger i med arbeide, han slår sig på kornhandelen, vinner
respekt, tjener sig en formue, biir borgermester i sin by og er nær
ved å vinne en bra pike til hustru. Da kommer hans hustru
tilbake med deres datter og forteller at sjømannen er død. Henchard
må skilles fra sin pike, men hans hjerte er nu festet til datteren.
Han får overtalt en ung, flink mann, Farfrae, til å arbeide i hans
forretning. Alt synes å gå strykende. Farfrae får innført nye
metoder, men han undergraver prinsipalens anseelse. Henchard er
halvveis satt ut av spillet, og det kommer til et brudd mellem dem.
Og så er Farfrae den opgående stjerne, den farlige konkurrent. Hvert
nytt forsøk mislykkes for Henchard, han ruinerer sig, og det biir
slutt med hans borgermesterskap. Den stolte mann må bøie nakken
og tre i tjeneste hos sin fiende. Men han bærer det altsammen, for
han elsker sin datter. Akk, han lever i en illusjon. Det viser sig
at hun er datter av Newson. Newson selv kommer tilbake;
bevisene er uimotsigelige for at han er far til den unge pike. Henchard
står igjen, ribbet for alt hvad hans arbeide har skapt og hans hjerte
festet sig ved. Slik er Nemesis’ grusomme spill med et menneske.
Hos Hardy er naturen og menneskene vokset sammen. I „The
Return of the Native“ („Hjemfødingens hjemkomst") har den dystre
Egdon-hei fått makt ovep menneskenes skjebne. Den er skueplassen
for de store, ville optrin, den er som den drivende makt i
handlingen. Mot den stunder Clym Yeobright, som kommer hjem fra
Paris. Bort fra den higer Eustacia, for henne er det et øde. Hun
higer mot liv, poesi, store følelser, mot byens vrimmel. Hennes
hjerte drages mot Clym, fordi han kommer fra Paris, byenes by. Det
blir et ekteskap som er en levende strid. For Clym elsker
Egdon-heien, og når Eustacia har bundet sig til ham, kommer hun aldri
løs fra den. Den ene oprivende scene følger den annen. Til sist
flykter hun med sin tilbeder, men Egdon-heiens rivende elv drar
henne i døden.
I 1890-årene kom det nye momenter til i Hardys romaner.
Naturalismen hadde holdt sitt inntog i England. Dikterne var blitt
samfundsskildrere. De hadde optatt kamp mot samfundets snever-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
