Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
422 Den engelske prosalitteratur og naturalismen.
imot hans tilbud om à sitte bakpå hos ham. Hun sovner der hun
sitter, og Alec nytter leiligheten til å ri inn i skogen med henne
og voldta henne. Fortvilet kommer hun siden hjem og får et
skrøpelig barn. Grotesk er skildringen av hvordan hun døper det
„Sorg-ful! Uvelkommen", men det biir ikke regnet for nogen dåp. Barnet
dør og biir begravet blandt de udøpte på kirkegården. Slik har
tilfellet to ganger virket til å dra Tess i ulykken. Men hennes natur
retter sig. Hun drar bort til en stor gård for å delta i stellet.
Befrielsen kommer på en henrivende vårdag. Gress spirer, løvet
folder sig ut, det er fuglesang i luften, hun hopper lett avsted, og
hennes hjerte løfter sig i den gamle lovsang „Synger Herrens pris,
trær og urter, dyr og fugler, all naturen skal lovsynge Herren vår
Gud". Slik begynner det nye liv. Tess lyser mellem de andre
piker. Og her møter hun ham som hun kommer til å elske, og
som elsker henne. Angel Clare er av presteslekt, opdradd til å bli
prest, men han har brutt med teologien og har slått sig på
landbruk. Hun viker unda, men han trenger på med sitt frieri, og til
slutt lover hun å bli hans. Gang på gang har bekjennelsen om
fortiden ligget på hennes tunge, men hun har ikke maktet å ta den
frem. Angel Clare reiser hjem og forteller om sin forlovelse. Men
hans skikkelige foreldre og søsken korser sig over hans ferd. Så
bryter Angel Clare med dem. Han og Tess biir viet i stillhet. Og
så kommer den store scene. På bryllupsaftenen får Tess endelig
sin bekjennelse frem, og umiddelbart reagerer presteblodet hos Angel.
Blek og hård står han foran Tess. „Nu er du en annen for mig
enn du var," faller hans ord. Og handlingen følger på ordene. Han
river sig løs fra Tess, og snart er han pà den annen side av
verdenshavet. Atter må hun fortvilet vende tilbake til sitt ulykksalige hjem.
Forfall på forfall møter henne her, skrikende nød og jammer. Så
møter Alec igjen op, og sløv av nøden biir Tess påny et lett bytte
for ham. Men Angel Clare har ikke kunnet glemme. Han kommer
tilbake, og fra det første møte med ham vet Tess at hun er hans
og ingen annens. Hun myrder Alec, og flykter med Angel Clare.
I tre salige dager lever de sammen på flukten gjennem skog og mark.
Da blir hun grepet og satt i fengsel. Boken ender med at Angel
og hennes søster står utenfor fengslets murer og ser det sorte flagg
bli heist til tegn på at hun er henrettet.
Tess er kvinnen mellem de to menn: Begge fører de henne
vill; samfundet dømmer henne som fallen kvinne og som morderske,
men Hardy kalier henne „en ren kvinne". I „Jude the Obscure"
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
