Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Hardys samfundsromane r.
423
er det mannen som står mellem to kvinner. Jude er fattiggutt i en
landsby, hans sinn står til lesning og lærdom, men han når aldri
frem. Den grove, sanselige Arabella får ham i sine garn og tvinger
ham til å gifte sig med henne og skaffer ham et barn på halsen.
Men hun kan ikke styre sig, og han slipper ut av dette helvete av
et ekteskap. Han er ved å fortvile og begynner å slå sig på drikk.
Da biir han reddet ved at han treffer sin slektning Sue Bridehead.
Hun er lærerinne på Philotsons skole. Hun kan tale med Jude om
studium og lærdom,, om gresk og bibelfortolkning. Det blir
vennskap og brorskap til Sue gifter sig med den aldrende Philotson.
Hvorfor? Jo, det er en stemning som kommer over henne. Slik er
Sue Bridehead. Det biir bare hjertekvide både hos Jude og henne.
Han søker trøsten i flasken; da gjør hun helt om og forlanger
skilsmisse, og den skikkelige Philotson gir henne fri. Nu kan de gifte
sig. Men hvor? De går fra kirke til kirke for å bli viet, men
overalt er der noget som setter Sue ut av stemning, og hennes stemning
er en lov for henne, så får de heller bli gift uten vielse. Og det
biir et lykkelig samliv. Det nytter ikke at Arabella vil forstyrre
lykken ved å sende dem sin og Judes gutt, en underlig taus
skapning som aldri kan smile. De er like lykkelige for det, — de
beholder ham og kalier ham for „Lille fader tid“. Hardy har en
praktfull scene, hvor de er på markedet i sin by Melchester (Salisbury).
Jude er stenhugger der. Markedets munterhet bølger om dem, og
de går strålende fra bod til bod med den lille alvorsmann Fader-tid
foran sig. De sliter fornøiet i det med fire barn av sine egne. De
kan nok synes det biir trangt i huset og si sig imellem at de er for
mange, men livsmot, flid og godt humør holder lykken ved like.
Men en dag da de kommer hjem fra sin gjerning er det forferdelige
skjedd. Alle barna er myrdet, og gjerningsmannen, Lille fader
tid, har skrevet på en seddel: „Fordi de var for mange."
Fortvilelse og sorg tærer på dem. Og det begynner å grave en tvil i Sues
hjerte: Deres ekteskap er jo ikke noget ekteskap. De er ikke viet.
Ulykken er en straff for deres synd, og den må sones. Fortvilet
føler hun at hun må tilbake til sitt virkelige ekteskap, til Philotson.
Nu har fortvilelsen og angeren makt over henne, og hun forlater
Jude. Syk og elendig flytter Jude til Christminster (Oxford),
lærdommens sete, hans lengslers by. Arabella får det innfall å komme
tilbake til ham, men hun kan ikke holde sig rolig. Det er fest
i byen, og hun må med. Jude ligger alene i brennende feber
uten en dråpe vann til å leske febertørsten. Langt borte fra høres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
