Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
432 Den engelske prosalitteratur og natur alismen.
George Bernard Shaw (f. 1856), har brutt igjennem den glimmer
som er det hele hos Wilde. Han har bestemte meninger og bestemt
ærend med sitt drama. Bernard Shaw er socialist og motstander av
den engelske samfundsorden. Han har alltid talt ut, riktignok taler
han mere i sine lange fortaler enn i selve stykkene. Men hans
første stykker „Enkemenns hus“ og „Fru Warrens forretning" gir
grei beskjed. Den lumpne husvertforretning som tjener blodpenger
på de elendige huler for fattigfolk, er en sjofel forretning. Men det
viser sig at denne sjofle forretning er den nødvendige forutsetning
for de innbringende pantobligasjoner til 7 pct., som er en helt ut
respektabel affære. En hederlig forretning kan bare gi
pantobligasjon til 3 pct., og hvem vil nøies med det? Konsekvensen trekkes
ubønnhørlig: de hederlige folk er kjeltringer, de også, like så vel
som de sjofle spekulanter. „Fru Warrens forretning" er kanskje
Shaws dypest menneskelige skuespill: Mor og datter står hinannen
fjernt. Morens fortid er nok skjult, men hun kan ikke ha sin datter
hos sig, når hennes forretning er den den er. Men datteren er en
moderne ung pike som ser og forstår. Så presses bekjennelsen ut
av moren; historien om nød og grå gledeløshet, som hun forlot ved
sitt fali. Tilståelsen brister ut av henne med energi og tross, med
forakt for den usle hederlighet hun kastet bak sig, med hevden av
sin menneskelige rett. Og den moderne datter har forståelse,
undskyldning. Hun ser mennesket i sin mor, nettop i hennes brøde,
— nu åpner hun sitt hjerte for moren. Men da hun hører om
forretningen, at moren lever av å lokke unge piker i fordervelsen, da
bryter hun resolutt. Rikdom tjent på den måten må hun holde sig
borte fra, om enn hennes liv således biir slit og møie. — Shaws
styrke er hans konsekvens, den dramatiske forvandling er livsnerven
i hans drama. Menneskene begynner med å synes anderledes enn
de er, dramaet tvinger dem til å kaste masken, påtvinger oss en
an-nen opfatning av dem. I „Candida" synes den bra og hedrede prest
sterk, den svermende dikter svak. Men presten blir rokket i det
kritiske øieblikk da han tviler på sin hustrus kjærlighet, han famler,
han kan ingenting. Dikteren lever i evig tilbedelse. Så blir presten den
svake og dikteren den sterke, og Candida velger den som er svak
og trenger henne. — I „Arms and the Man" („Helter") stilles
flyktningen og helten overfor hverandre. Men se: det er flyktningen
som forstår soldaterhåndverket. For soldatens kunst består i å
være feig hvor han er svak, og i å angripe uten skånsel hvor han
er sterk. Militarismen har aldri fått en mere raffinert ubarmhjertig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>