Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den engelske prosalitteratur og naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Shaw s sociale dramaer.
433
kritikk enn her. — Eller ta en karakter som maleren i „Doktorens
dilemma". Han er strålende begavet som kunstner, han er den
utsøkte kavaler, han er øm og bedårende overfor sin hustru. Samtidig
er han en svindler, en skurk, komplett uten moral. Men når han
taler, får han alltid retten på sin side. Hvorfor skulde han tilstå
for sin hustru at han bedrar henne? Hennes lykke er ham altfor
kjær til det. Spørsmålet i dramaet gjelder om han skal helbredes
for tæringen eller gi plass for et skikkelig nuli. Doktoren forelsker
sig i hans kone og overlater ham til en charlatan. Så ser vi denne
svindler dø som helt, øm og kjærlig overfor sin hustru, nobel, uten
frykt for dødens gru, uten med et ord å røbe at han er ved å dra
sitt siste sukk. Det hele er skjønt, det hele er løgn, — men en
løgn som er likeså modig som den er skjønn. Denne skikkelse har
Shaw med sin dramatiske belysningskunst fått til å skifte i alle
farver. Det er forståelig at når han er borte, er der ikke meget igjen
av dramaet.
I „Man and Superman" (Mannen og hans overmann) har Shaw
med strålende humør skildret en tilsvarende løgn som grunndraget
hos hovedpersonen, Ann Whitfield. Hun vil sin egen vilje, uten
hensyn og med en frekkhet som feier bort alle motsigelser. Men
det frekkeste i denne frekkhet er at den aldeles ikke synes å være
frekk. Tvertimot, den tar form av ydmykhet og kunstig naivitet, av
påtatt korrekthet.
Radikaleren John Tenor tror at han har gjennemskuet henne.
Han advarer sin venn, Octavius, som er dødelig forelsket i henne,
Han vet at hun er farlig. Og den revolusjonære John Tenor
betrakter kvinnen og ekteskapet som en hindring for en manns verk.
Han har sagt det i sin „Håndbok for revolusjonære", som har vakt
skandale og gjør ham uglesett av hennes pene, liberale familie. Så
kommer den første overraskelse. I hennes fars testamente er
innsatt til formynder for Ann den gamle, liberale onkel Ramsden og —
den skandaløse boks forfatter, John Tenor. Alle finner at det
umulig kan gå an. Og John Tenor selv vil mere enn gjerne være fri
for dette formynderskap. Men Ann møter med nedslagne øine, hun
vil ikke at det skal gjøres nogen forandring med hennes kjære fars
siste vilje. Og så debuterer John Tenor som formynder med å ta
Ann for sig og forsøke på å få henne fra å legge snarer for
Octavius. Han sier hvad han mener om ekteskapet: Mannen som har
bundet sig til en kvinne, er som den stolte hjort som er omslynget
av en boa constrictor (en kvelerslange). Men Ann ler og slynger
28 — Bing. III.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
