Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lyrikken i den siste halvdel av det 19de århundrede. I. Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
446 Lyrikken i den siste halvdel av det 19de århundre.
Paul Verlaine.
Etsning av Zorn (1860 -1920).
sig om dem, dyrket
formens mesterskap som
en religion. Det var
„kunst for kunstens
skyld": det presise
uttrykk, den bestemte
betegnelse, den sikre
„lokalfarve", den lyteløse
versform. Betegnende
nok satte Banville, som
skrev parnassets
poetiske lovbok, inn i den
et kapitel om den
dikteriske frihet, den
bekjente „ Licentia poetica",
som lyder så: „Der gis
ingen." Poesien blev
en kvintessens av livet.
Kretsens virtuos i
destilleringen av det,
He-rédia, kunde
sammen-trenge en hel
slagskildring i en sonett. Denne
kjølige formkunst søkte
naturlig til fjerntliggende
emner. Da en av
kret
sen, Coppée, gav sig til å gi „eksakt" skildring av folk og liv i Paris’
forstæder, gikk der dels hverdag, dels sentimentalitet i hans poesi.
Blandt de yngste av denne skole er Léon Dierx (1838—1912).
Han er tusmørkets, nattevindens og de svevende stemningers dikter,
og hans diktning hører ikke hjemme i virkelighetens verden. Han
dikter om Lazarus som er opvakt fra de døde og vandrer blandt de
levende med sky og med slukket blikk. De viker taus tilbake for
ham, hans øines uttrykk gjør dem redde, og han vandrer om på
kirkegården og misunner de døde som sover under gresstorven. For
han alene har smakt „den viden som er forbudt for de begjærlige
levende". Gjennem Dierx’ diktning går luftningen fra det dunkle
Hinsides slik som et sakte vindpust streifer ham når dagen dør og
stjernene lyser matt gjennem den hvite tåke. Hvor kommer det fra?
Hvad vil det, dette pust? Det vekker i ham minnet om den døde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
