Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Lyrikken i den siste halvdel av det 19de århundrede. I. Frankrike
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det nye århundres diktere.
461
Det er som naturen nu meisler et nytt ansikt på sin evighet. Her
forkynner massen skjebnens lov uten à vite det. Bare i dypet av
sitt instinkt kan den fatte det som i morgen er blitt til rett og plikt.
Det er det store øieblikk hvor verdens utseende skifter, da man
løftes op mot en ny tro, da raseriet i stormen tvinger frem sannhet,
slår den fast og frir den fra lovenes hat.
Dette febersyn rummer Verhaerens trosbekjennelse, den tro pà
det kommende hvor hele fremtidens uendelighet ligger àpen, en tro
på åndens og rettferdighetens vekst fra seier til seier, født i
forvirring og blodsutgytelse, en tro på det nye kaos som føder nye
verdener i evigheters evighet. I hans diktning blir lyrikken gjenfødt
til nytt samliv med tidens lidelser og med dens fremtidshåp, med
dens kamp og med dens tro på de krefter som bor i dypet av
dens sjel.
Dikterne fra det nye århundre er besjelet av den livstro som
smiler hos Vielé-Griffin og som kjemper og strider hos Verhaeren,
og de følger hele tidens retning. En mere freidig stemning gjør sig
gjeldende i Frankrikes åndsliv. I sin store roman-cyklus „Jean
Christophe“ har forfatteren Romain Roiland skildret motsetningen
mellem de to slektledd. De unge menn fra La fin du siede er dype
tenkere og tvilere, men uten handlekraft. Men deres sønner fra det
nye århundre er en frisk ungdom, sportsglad, besluttsom, rede til
virksomhet. Denne tendens gjør sig gjeldende hos tidens filosof,
Bergson. Hans filosofi har frigjort sig fra intelligensens
enevoldsherredømme. Alle åndskrefter virker sammen til „den skapende
utvikling". Det som vi kalier nuet, er en varende virksomhet. Det
vokser i det dype og dunkle, og så realiserer det sig ved sitt „spring
inn i livet" (elan vital). De mest fremtredende av lyrikerne fra denne
nye tid er grevinnen av Noailles og Paul Fort.
Grevinne Anna Elisabeth av Noailles (1876—1933) er
ru-menerinne av fyrstelig ætt. Blodet rullet varmt i hennes årer.
Hennes diktning er erotisk preget, varm og full og uten forbehold i sin
berusning. Hun lar to unge elskende veksle ømme ord, hun sier:
„Det finnes bare oss to, verdensaltet slutter sig sammen." Og han
svarer: „Det er bare du og jeg." Men kjærligheten blir som en
bakkantisk rus for henne. Hennes hyrdinne elsker nok sin hyrde,
men hun har ikke nok dermed, hun elsker hele sommeren i all dens
betagende makt. „Jeg er mot himmelens blå et stønnende kyss."
Slik dras dikterinnens sinn utad på reiser. Sydens land, det skjønne
blå Middelhav, Italias byer, Konstantinopel, Damaskus, Østens stæder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
