Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Englands lyrikk fra midten av det 19. århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
492 Englands lyrikk fra midten av det 19de århundre.
og livet er alltid ungt. Det er forgjengelig, og det varer gjennem
tidene. Hvitveisen blomstrer iår like freidig om hvitveisen fra ifjor
er visnet hen. Slik er det med vårt liv og vårt verk.
Tiden, vor tro Veninde,
Ser naadig til,
At vi, lig Blomsten, blinde
Gaar did, hun vil;
Saa vi, med Døden vis
Og Graven lagt,
Skygge til Skygge, raaber veltilfreds:
„Vort Værk skal staa ved Magt!“
Det som det gjelder om, er da å gjøre verket uten å spørre.
Folket holdt templet vedlike og offerluen tendt, skjønt gudinnen
var dradd bort. De trodde at kanskje en ny gudinne vilde komme
og bo i deres tempel. Og presten i „Manhood End“ holdt sin
julemesse, skjønt ingen folk kom i den rasende storm og det ville regn.
Mens det hylte om nov og slo mot ruter, kom det inn et esel og
en okse, og vannet flommet utover gulvet, men presten preket for
oksen om Guds sønn i krybben, og for eselet om Kristus som red
inn i Jerusalem. De lo av ham da han fortalte om det, men presten
Eddie sa stille: „Jeg kan ikke lukke Guds kirke for dem som vil
høre på.“ Slik kaller Kiplings diktning hans folk både til det store
vågestykke og til den stille, pliktopfyllende gjerning. Den når fra
den muntre soldatervise til den strenge salmetone i „Recessionalu
Kipling blåser i regler og mønster. Han synger om en dikter fra
stenalderen som har laget sin vise og er stolt over at han nu kan
kunsten, men om natten kommer det en ånd til ham og sier at
det gis 69 måter å lage en vise på, og de kan alle være bra. På
samme måte blåser han av realismen i kunsten. Den ville stammes
kunstner har tegnet billeder både av mammut og urokse, og de er
forbausende levende, men stammens menn, sier han. har jo aldri
jaget hverken det ene dyr eller det andre; hvordan kan han lage
ordentlige billeder av dem? Han blir motløs, men hans gamle far
trøster ham: nogen er født til å jage, men andre til å kjenne dyrene
levende i sig og lage deres billede. Fantasiens makt er uten grenser,
og Kipling har gitt det uttrykk i sitt mektige dikt The True Thomas
(„Tom sanger"). Kongen vil adle Tom sanger for hans skjønne dikt.
Han finner ham med hans harpe under hvittjørnen på grensen av
Alve-land, men Tom blåser i jarler og prinser og gylne sporer og
hester og borg og len, for han er konge i sitt eget rike. Han slår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
