Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Englands lyrikk fra midten av det 19. århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
496 Englands lyrikk fra midten av det 19 de århundre.
dikt høres stemmer ut fra folkets liv. Det er ungguttens oplevelser,
hans hjem-følelse og hans lengsler, som her finner uttrykk,
stillferdige og dog edle, tankefulle, hellensk klare og dog med duften
av den hjemlige jord over sig. Og i John Masefields vers
fornemmer man det levende livs pust, sterkt og fyldig. Hans sinn jager
over havet, farer avsted med vinden, fryder sig ved skibenes hvite
seil, når de bugner og driver skuten frem, så bølgene skummer mot
forstavnen og kjølstripen står hvit efter dem. Han kan også tegne
stormkastene i menneskesinnet, drukkenbolten som styrter ut med
en brennende lampe i hver hånd, hiver den og ringer alarm på
brandklokken. Og så med ett er han grepet av den lille
frelserpikes forkynnelse, slår ut brennevinet, hans blikk følger de siste
dråper som suges op av sagmuggen på gulvet, han styrter ut i
natten, men det flammer i hans hjerte, og det gir ham nok lys; skyer
og stjerner danser for ham, og i hans indre brenner drikken over
all drikk: „den ildfoss av den Herre Krist" (The Everlasting Mercyy
Henimot århundre-skiftet kom i engelsk litteratur en ny
bevegelse til orde, den irske renessanse. Den bragte frem nye
tankeretninger og nytt poetisk stoff, gamle irske sagn og legender.
Som i middelalderens Arthur-krets ogi 1700-tallets Ossian steg igjen
frem en ny keltisk verden, og det blev opgaven for en krets av
forfattere å innforlive den i engelsk litteratur. Hovedmannen var
William Butler Yeats. Han var født i Dublin 1866, sønn av en
kunstner. Som skolegutt hadde han tilbragt sine ferier i det
nordøstre Connaught. Her levde den gamle sagnverden ennu, og gutten
optok begjærlig alle dens, fortellinger, og da han som ung mann
optrådte som forfatter, stillet han sig som mål å gjøre sig til tolk for
den både som essayist og som dikter. Hans sinn var helt fanget
av den mystikk og den åndetro som rådet her, og et ophold i Paris,
hvor han trådte i forbindelse både med symbolister og rosenkreutzere,
drev frem til blomstring det som han hadde optatt i sig. Han blev
helt og holdent spiritualist. For ham var livet styrt av overjordiske
åndelige makter, og den irske folketros feer og ånder blev for ham
levende vesener. Hans tankeverden og hans stil blev helt preget av
dette som han selv kalte „The Celtic Twilight" (Den keltiske
demring). Der biir de skarpe linjer og de faste grenser opløst i et
svevende, spillende skjær med flakkende farvevirkninger, hvor alt
virker som en åpenbaring, sjelfullt og uten fast legemlighet. Han
hadde utdannet sin dikteriske stil nettop for å uttrykke det. Han
hadde studert Spencer og Shelley, de diktere hvis vers var mest
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
