Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Englands lyrikk fra midten av det 19. århundrede
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Folkevisetoner.
495
han ikke holdt ut å være bundet av den fine verdens konvensjoner
eller var lei av pengeregning og kontortråkk, en fordi han var
familiens yngste sønn; det var ingenting tilbake til ham, og han måtte ut
for å skaffe sig levebrød. Alle har de brutt sin vei, og naturens
sjel lever i dem, den gjør dem alle til brødre. Selv morderen og
tyven steller ømt om den syke kamerat, og bringer ham frem til
folk og pleie, skjønt de må i håndjern når de kommer frem med
ham. Under verdenskrigen skrev Service „Rhymes of a Red Cross
Man“, dikt om mot og opofrelse og alle soldaterbrødres
kameratskap med døden for øinene.
Gjennem Kiplings og Service’s dikt går klang og rytme av den
engelske folkevise. Dens form hadde virket på Rossettis diktning,
og den hadde ikke tapt sin makt ved inngangen til det nye århundre.
Den mest berømte nyskapning i dens ånd fra denne tid er Oscar
Wildes „Ballad of Reading-gaol“. Fast og hårdt lyder her dens
strofer. I bitter realisme skildres fengslet med dets jerntrapper og
asfaltgård, med dets grå, høie murer, de endeløse rekker av celler,
hver av dem en stinkende hule. Men av sig selv går skildringen
over til en symbolsk mystikk. Her er gitrene til for å skjule
fengselets redsler for Guds øine. Og ingen steder er diktet mektigere
enn hvor det skildrer dødsredselens natt da det tasser og tasser
rundt fra celle til celle et spøkelsestog, forferdelig og ugripelig, og
med usigelig bitterhet kommer det vers igjen som rummer den
dødsdømtes forbrytelse og skjebne:
Hver dræper det som han har kjær —
la det bli hørt og lært,
en med et blik, en anden helst
med smiger uten værd;
kujonen dræper med. et kys.
den tapre med et sværd.
(Oversatt av Vilhelm Tvedt )
Her er fullendt sikker formkunst forenet med dyp, personlig
grepethet. Og diktet tar formelig kvelertak om vår strupe.
I diktningen fra århundre-skiftet er det formens kunst som er
det mest fremtredende. Rytme og klang når til det fullendte. Det
er en elegant gentleman-poesi, en salong-poesi. Men det personlige
element, den dikteriske oplevelse, er den svakere del av denne poesi.
Slik er det i Robert Bridges fint formede og praktfulle verskunst og
hos mange andre. Men av og til finnes en sanger hvor de enkle
naturtoner klinger rent og inderlig. I Arthur Housmans Shropshire-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
