Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Roman og drama i Frankrike efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
516 Roman og drama i Frankrike efter naturalismen.
Loti (Julien Viaud) var sjøofficer, og hans første fortellinger
handler om sjøfolk fra Bretagne. Han viste oss her et
middelaldersk Frankrike midt i nutiden, og han skildret sjøfolks liv og
havets uendelighet i evig skiftning. Fortellingenes handling betyr
ingenting overfor skildringene. Siden drog Loti bort til fjerne og høist
forskjellige land (Japan, Marokko, Galilea). Overalt kunde han
fremtrylle landskapene så man så dem, menneskene blev vesentlig
staffasje. Han lever i turistteltet, og det er for ham en nervepirrende
nytelse å kaste sin européiske civilisasjons ham og å gå inn på
halv-ville folks opfatning og tenkesett, som passer helt i den natur som
omgir dem. Og man vender tilbake til civilisasjonen med en følelse
av lede ved dens ensformighet og med en ennu større tvil på dens
verd og dens evne til å gjøre menneskene lykkelige.
Et nytt slektledd vokste frem, og hos det var vilje- og
kampstemning gjenfødt til ny styrke. Paul Adam begynte i
symbolistenes og Huysmans skole; men der var hos ham en kraft som reiste
sig i mot og i tross. Han går hårdt i rette med det borgerlige
samfund, dets urettferdighet og grusomhet, og hans idealisme kalier til
en hel fornyelse av samfundet. Samtidig har hans kampstemning
gitt sig uttrykk i krigsromaner som „La Forceu fra Napoleonstiden
og „La Ville Inconnue“ fra krigen i Afrika. Tidsfarve og eksotisk
landskap skildret han med sikker hånd, men det som gir disse bøker
liv, er den handlingens ånd som besjeler dem. De ånder en
heroisme som får en til å føle sig på terskelen til Verdenskrigen.
Styrke og ubendighet stormer i den skildring han i „La Force" gir
av festen efter Austerlitz-seieren på det bøhmiske slott. Heltens kraft
kjenner ingen grenser. Han løfter ned den svære lysekrone, svinger
den og henger den op igjen. Så biir han vill; han finner den syke
fiende som er skjult i det innerste gemakk, og slynger ham i raseri
ut av vinduet. Det er Napoleons-tidens ville kraft og ville sinn som
her trer frem for oss.
Edouard Estaunié har i sine romaner skildret undertrykkelse
og tyranni: Barnet tvinges inn i jesuiterskolens ånd, så dens preg
trykkes med vold inn i dets moralbegreper. Selv i handlingens
verden i det praktiske liv er klasseforskjell og formuesforskjell
forbannelsen, de raske ingeniører blir krypende hyklere eller oprørere som
er viet til undergang. Men han har også i „Skjærsilden" (L’ Ascension
de Monsieur Baslévre) vist at den edle kvinne kan gi den
fortør-kede, halvgamle mann en ny sjel i et kjærlighetsforhold preget av
en edel og mild resignasjon. Og i „La Vie Secrëte* har han vevet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
